: Energia og Energeia finnes ikke i Norske ord-bøker! Disse begrep betyr ikke hvilken kraft eller energi vi lokalt finner i alt, og alt som hender, eller kraft og motkraft, eller energi-bevegelses-regnskap i fysikken. Energia på latinsk stammer fra Energeia på gresk, og er et begrep som kan ha blitt brukt om drivkraft, lenge før Aristoteles tok dette i bruk. Men Aristoteles definerte Energia slik. Han sa at i alle krefter og energier er det en innerste funksjon, årsak, prinsipp som får bevegelse og virkning til å virke, altså selve drivkraften til alt, og ikke våre styrkemål. Energia produserer som innerste drivkraft, for Aristoteles, det innerste i naturen og det innerste i om det er Gud, selve hendelses-funksjonen, at noe kan skje, altså drivkraft for himler og verdener, for Naturen og Gud. Hvilken helhet man tror på, mener han, så er dette en innerste kraftutløsende funksjon for bevissthets-endringer og natur-endringer. Funksjonen som gir krefter og hendelses-egenskap til all væren, virkelighet og annethet. At vilje og behov slett ikke kunne fungert uten en slik virkende årsak. En kan ikke være sta, om man ikke virker. En opprinnelig drivkraft-funksjon.
: Vi ser fort at Wikipedia og firmaer tittelerer Energia ut fra bruks-nytte-funksjoner i språket, i teknologien, som hva vi kan finne på å dandere, oppfinne, gjøre, uten tanke på den opprinnelige dype funksjonelle, og første bestemte definisjon av hva som driver energier og krefter, slik Aristoteles gjør det. Aristoteles lever i en tid med sterke religioner rundt seg, men også ateistiske og natur-fysiske troende mennesker. Eksempler fra tidligere er Heraklit, Demokrit, Anaximander, Anaxagoras, og forløpere for en rekke greske filosofiske retninger, blant annet Epikurerne og de som hevdet Natur-retten til våre originale behov vi er født med og må ha som jurisdisk veiledning og sosial eller menneskelig holdbarhet, mener de. Moralsk holdepunkt.
: Aristoteles vil nå alle her, og derfor så sier han at dette er drivkraften i den innerste Natur-kraft-funksjon for virkning, energi, og at til troende at det har sin opprinnelse i Gud. Vel og merke den innerste funksjon som får noe til å virke hos Gud selv også. At drivkraften Energia, er det "ukjente" prinsipp, årsak som gir bevegelse og virkning for samme hva. I forhold til selve definisjonen av et prinsipp, funksjon, som årsak, i den drivende kraft, bevegelses-årsak, årsak til årsak og virkning, så er hverken Gud eller Naturen det definerte hos hans begrep, men hva han må henvise til for de andre: Troende og ikke-troende! Energia er et begrep som ikke trenger annen bærekraft for å ha livets eksistens og rett i språket! Det gir oss et øverste holdepunkt i saken, Altet, Gud eller Naturen. Vi finner aldri et dypere holdepunkt om at noe kan virke eller skje, utenom å kunne beskrive selve denne funksjonen!
: Dette er hva Anaximander, Heraklit, Aristoteles, Spinoza, Kant og Hegel, Lorenz, Einstein, Dirac, Bohr og Hawking, samt tros-retninger har kjempet for å forstå, men ikke klart å finne holdepunktet,, årsak til nettopp dette. Stort sett har det blitt ansett som umulig, eller at vår fornuft ikke strekker til; selv om svaret kan være en ganske enkel logisk funksjon. Så hvor finner vi denne? Mens Energi stort sett handler om den styrke, den kraft, eller den drivende virkning som vi finner i alt rundt oss, så er Energia/Energeia, den årsak og funksjon som får i stand slik kraft, et innerste prinsipp eller årsak, og alle hendelser, bevegelsers, årsak sier Aristoteles. Kort sagt. Energi er konsekvensen av drivkraften, driv-virkningen som gjør at bevegelse og styrkekraft oppstår som naturformer og tankeformer, sier Aristoteles. Fordi både bevisst og fysiske former har en slik endring.
: Jeg ville her kunne tilføyd; at ja, noe bytter plass, danner rekkefølger, danner sammenligning og tilpasninger, bevisst og fysisk. Dette forklares ikke ved de allerede tilstedeværende formstyrker, form-endringer, bevissthets-endringer som alt er fungerende. Ved å godta en slik årsak, prinsipp funksjon av drivkraft, energia som da også trer frem som de kjente kraftformer, har vitenskapen sett det forsvarlig å bruke begrepet energi om styrke/krefter, alt drivende, og bevegelse knyttet til former i bevissthet og i fysisk natur I årsak-virknings-rekkefølger spesielt. Selve forskningen, etterlysningen av Energia-funksjonen har derimot ligget mer brakk. Sort sett har folket og forskerne, geniene, hva det nå skal være, latt ett mystisk/magisk svar være mellomstasjon: At det er Gud eller Naturen som har egenskapen i seg selv. Begge deler virker som et lettvint svar, en unnvikelse fra søkningen.