Energia Energeia! Viktige korrigeringer til navnebruk, at det ikke bare er anerkjennelse,
oppfinnelser og markedsføring som er all betydning. At det finnes funksjoner som er virkelige
i verden utenom om bare penger og makt
Energia og Energeia finnes ikke i Norske ord-bøker! Disse begrep betyr ikke hvilken kraft eller energi vi lokalt finner i alt,
og alt som hender, eller kraft og motkraft, eller energi-bevegelses-regnskap i fysikken. Energia på latinsk stammer fra Energeiea
på gresk, og er et begrep som kan ha blitt brukt om drivkraft, lenge før Aristoteles tok dette i bruk. Men Aristoteles
definerte Energia slik. Han sa at i alle krefter og energier er det en innerste funksjon, årsak, prinsipp som får
bevegelse og virkning til å virke, altså selve drivkraften til alt, og ikke våre styrkemål.
Energia produserer som innerste drivkraft,
for Aristoteles, det innerste i naturen og det innerste i om det er Gud, selve hendelses-funksjonen, at noe kan skje, altså drivkraft for
himler og verdener, for Naturen og Gud. Hvilken helhet man tror på, mener han, så er dette en innerste kraftutløsende funksjon
for bevissthets-endringer og natur-endringer. Funksjonen som gir krefter og hendelses-egenskap til all væren, virkelighet og annethet.
At vilje og behov slett ikke kunne fungert uten en slik virkende årsak. En kan ikke være sta, om man ikke virker.
En opprinnelig drivkraft-funksjon.
: Vi ser fort at Wikipedia og firmaer beskriver Energia ut fra bruks-nytte-funksjoner i språket, i teknologien, som hva vi kan finne på å dandere, oppfinne, gjøre,
uten tanke på den opprinnelige dype funksjonelle, og første bestemte definisjon av hva som driver energier og krefter, slik
Aristoteles gjør det. Aristoteles lever i en tid med sterke religioner rundt seg, men også ateistiske og natur-fysiske
troende mennesker.
Eksempler fra tidligere er Heraklit, Demokrit, Anaximander, Anaxagoras, og forløpere for en rekke greske filosofiske retninger, blant annet
Epikurerne og de som hevdet Natur-retten til våre originale behov vi er født med og må ha som jurisdisk veiledning og
sosial eller menneskelig holdbarhet, mener de. Moralsk holdepunkt.
: Aristoteles vil nå alle her, og derfor så sier han at dette er drivkraften i den innerste Natur-kraft-funksjon for virkning, energi,
og at til troende at det har sin opprinnelse i Gud. Vel og merke den innerste funksjon som får noe til å virke hos Gud selv også.
At drivkraften Energia, er det "ukjente" prinsipp, årsak som gir bevegelse og virkning for samme hva.
I forhold til selve definisjonen
av et prinsipp, funksjon, som årsak, i den drivende kraft, bevegelses-årsak, årsak til årsak og virkning, så er hverken Gud eller Naturen
det definerte hos hans begrep, men hva han må henvise til for de andre: Troende og ikke-troende!
Energia er et begrep som ikke trenger
annen bærekraft for å ha livets eksistens og rett i språket! Det gir oss et øverste holdepunkt i saken, Altet, Gud eller Naturen.
Vi finner aldri et dypere holdepunkt om at noe kan virke eller skje, utenom å kunne beskrive selve denne funksjonen!
: Dette er hva Anaximander, Heraklit, Aristoteles, Spinoza, Kant og Hegel, Lorenz, Einstein, Dirac, Bohr og Hawking, samt tros-retninger
har kjempet for å forstå, men ikke klart å finne holdepunktet,, årsak til nettopp dette. Stort sett har det blitt ansett som umulig,
eller at vår fornuft ikke strekker til; selv om svaret kan være en ganske enkel logisk funksjon. Så hvor finner vi denne?
Aristoteles hevder at bevegelsens årsak, noe vi her også må anse som virkningens årsak, at dette er alle prinsippers prinsipp, og årsakers årsak.
Det er med andre ord årsak til årsak og virkning, også rekkefølger, det forrige og det neste, uansett fysisk eller bevisst.
Vi skal legge merke til at dette funksjons-prinsippet han beskriver, er hva Gud, Altet, Naturen, kjent og ukjent, logisk og mystisk, må ha for selv og kunne virke, og selv ikke kunne forårsaket!
Han fant aldri et slikt prinsipp, selve prinsippet, men det er samme løsning som Heraklit søker å finne, endringenes årsak,
altså hendelsenes årsak, at noe som skjer kan skje! En slik funksjon er forklart i Kamos - Forandringskraften - bok, og i Differensialkraften, en vitenskapelig orientert beskrivelse!
SITAT: Det er en del av Aristoteles' begrepspar energeia og dynamis som kan oversettes med henholdsvis
virkelighet og mulighet.
Begrepsparet anvendes av Aristoteles for å beskrive organisk vekst: Treet aktualiserer (virkeliggjør) det som finnes som mulighet i frøet.
Actus og potentia er et tilsvarende begrepspar innen skolastikken. Les mer i Store norske leksikon om skolastikk, antikkens filosofi, Aristoteles
Aristoteles virkelige grunnspørsmål og mål var en drivkraftfunksjon, ikke ulikt Heraklits spørsmål, der drivkraften var den egentlige energis, virke-funksjonen, og her var det ikke snakk om de to stadiene tilstandspotensialet, mulighetene, og virkeliggjørelsen av disse, men årsaken til virkning, det han kalte den første beveger: Eller bevegelses-årsak, bevegelses-funksjonen selv, uanset bevissthet, ånd, fysisk materie og kraft.
Energia og dynamis kan ikke adskilles da de alltid er samtidige, ellers virker de ikke. Virkningen og bevegelsen er samme saks-prosess. Energia kan ikke være dø om det er drivkraften. Så det potensielle må ha ett trykk, kraftvirkning. Ellers klarer ikke den bevegende beveger å bevege seg, eller bevege annet.
|
