Spør om du lurer på noe mob 95882471 email  rogerlatimera@gmail.com

Nextforlag.noFysikernes store energi-matrise. Differensialkraftens energi-matrise. Sammenligningen. Transformasjons-betingelser. Denne oversikten venter jeg litt med å legge ut på Internett. Du finner i mellomtiden opplysninger ved NASA, ESA, Astrofysikk, Publikasjoner og vitenskaps-forskere i leksikon på nettet. Anbefaler at du leser vitenskapsfilosofi, om krav til vitenskapelige metoder og de vitenskapelige definisjoner.

UNDER FINNER DU INFORMASJONEN SOM VAR SPREDT RUNDT I TIDLIGERE DOMENER SAMLET: 


STOFFETS INNHOLD ER IKKE AKKURAT SÅ NØYE: DET GIR BARE ET INNTRYKK: OG SIKKERT NOEN FEIL OGSÅ.

Forskjellige forkortede utsagn og forklaringer som bare delvis i raskt tempo med u-flid er Notert Her:

Altet.no

Kamos - forandringskraften : "total forskjell" : altets eksistens og funksjon i et logisk begrep. Boken inneholder Altets-filosofien 1979. En erkjennelses-teori ut fra samme funksjon 1994. En erkjennelses-teoretisk begrunnelse i samme funksjon for en fysisk romtid-kraft-utveksling, men kraft-oppførselen er ikke ført frem til sitt fullstendige stadium i den logiske sammenligningen basert på grunnfunksjonens virknings-potensiale. Jeg finner mange år senere ut at denne vekst- og ekspansjons-funksjon gir styrken og tettheten. Hastighetsløkken står seg. Hvordan partikler så kan dannes i et balansert univers, eller i et balansert felt under utveksling finner jeg ut først i 2014. I 2013 juli, finner jeg sammenhengen mellom de fysiske lover, effekter, tidsforsinkelser, treghet, akselerasjoner, de ohmske tilstander og energienes ekvivalens-konstant i lokalt feltrom, og hvordan det samme har seg gjennom hele kraftens eksistense-utstrekning av utvekslinger, der synlig univers blir en svært liten del i sammenligningen.

Boken Forandringskraften viser til hele tankegangen fra en alder av 14 år 1970, til alder 23 år i 1979. Erkjennelse og vitenskaps-hypotese er fra 1994. 

Rett etter dette, 1994-1995-skiftet, leverer jeg en slags uprøvd hovedoppgave, analyse av vitenskaps-filosofiske definisjoner og metoder som krav vitenskapen setter til vitenskapelig arbeid, og finner at hypotesen er innenfor alle kravene. Ut fra dette presenteres en vitenskapshypotese som tar høyde i retning av en teori. Deler av denne kan sies å gi dekning for en teori.

 

Under utvikling!

Foredrag om bokens innhold og om Logikken kan holdes når som helst!

Begrepet Altet blir her brukt på en spesiell måte! Om ingen egenskap, bevissthet natur, ånd materie, alt som kan tenkes og ikke kan tenkes ble fjernet så det ikke kunne oppstå noe mer, så ville vi hatt ett ingenting som var Uten Forskjell, Uten to like, Uten to ulike, Uten Årsak og Virkning, Uten endringsmuligheter til at noe kan skje, Uten bevisste og fysiske egenskaper, ingen bevegelse, virkning, tid  former eller forandring, og uten utstrekning. Uten mulighet for tømmng og fylling, tomhet og oppfyllt. Uten virkelighet og uten mulighet. Ergo Umulig, derfor logisk: Umulig å forstå. Det finnes kun en mulighet igjen for at begrepet skal gi mening. Noe må være overalt og totalt istedet. Konsekvensen er dette: Alt, Altet, må være lik eksistens, som er lik Væren, eller den totale væremulighet. Dette inkluderer alle endringer i fysisk natur, i dimensjoner, i bevisstheten, i utstrekning som uendelig og endelig, i alle endringer som er, blir og har vært, og all årsak-virkning og drivkraften til alt. Vi kan behandle slikt som alt, værens væremulighet, forandringsmulighet, ingrediensemulighet, egenskapenene og virkningenes væremulighet. Da kommer det frem ganske mange sammenlignbare tilstander for funksjoner og prosesser.

Mer spesifikt: I en slik sammenligning kan vi ta for oss bare den fysiske natur sitt forhold til rom, tid, bevegelse og funksjonsegenskaper som vi gjengir som former og bevissthetsbegrep om sammenligningsprosesser her: Dette er nøye tatt opp i boken Differensialkraften.

Så kan vi gå videre til behov, sanser, følelser, sinnsstemninger, husk, angst, lyst, smerte, behag, gjenkjennelsen, intuisjonen, logiske funksjoner, sammenligniner,  det å merke forskjell, og sammenligningsprosesser som da bevisstheten er som merker forskjell på like og ulike av alle typer som kjent og ukjent, gjenkjennelse, og slik sett årsak-virkning som fysiske bevegelser, prosesser eller som menings-innhold, altså rekkefølgen av hva vi kan forstå eller ikke, som mystiske og logiske forhold der sammenligning for bevisstheten er orientering og oversikt, forståelses-graden vår.

Det betyr videre at vi kan utlede mer om det vi kaller holdbarhet enn tidligere om hva vi gjør rundt konsekvenser eller ikke, innsikt vi kan gjøre tidlig, ett visst moralsk aspekt, kanskje nok i seg selv.

Differensialkraften.com

I need help translate the differential-force, df-Force, into English. I can offer 20% of economic-winst of sale, nothing else.

send email to rogerlatimera@gmail.com

 

 

Tøm alt i Vitenskapsteori.no

 

aarsak-virkning-vitenskapsteori.no

 

Årsak og Virkning

                  Årsak og virkning er et begrep som Aristoteles skapte nesten 400 år før vestlige tidsregning, keiser Augustus sin innførelse av år 0 i antikkens Hellas, som er tiden rundt Jesus, fødsel, barndom, innført som kristendommens tids-beregning fra år 0. Aristoteles tenkte på årsak og virkning som en rekkefølge av hendelser som kommer etter hverandre. Årsak er en kilde, og virkning er en aktuell mål-sak sin reaksjon på signaler, virkninger som årsaken, kilden, har sendt ut. Kilde og mål. Mål må her forstås vidt, fordi prosessen behøver ikke å stoppe ved oppdagelse av en hendelse, fordi om dette er en ball som ruller så fortsetter den kanskje å rulle videre og slik forårsake nye hendelser, virkninger. Virkningen har altså blitt årsak til nye virkninger inn i fremtiden. På sett og vis er årsak og virkning, nærmest det forrige og det neste. At uansett hva vi tenker så er det hva vi kaller det neste, det som så hender, enten noe beveger seg bakover eller forover. Det er ikke virkning og så årsak. Det er fra nå til det neste. Det er forskjellen som teller! Dette betyr like godt at årsak og virkning, nå og det neste, kan ha varig kontakt og interaksjon, at alt mulig påvirker alt i større eller mindre grad. At helheten som interaktiv årsak og virkning blir forskjell fra seg som virkning, og at vi kunne kalt tilstanden vi eri for virkningen av det forrige, og tilstanden som vi kaller virkning er årsaken til det neste, og derfor at hver tilstand som finnes og i helheten er en slags årsaks-virkning som er i endring. Her kan vi spørre om drivkraftens indre funksjon.

                   Aristoteles mente at bevegelsen var alle hendelsenes endelige årsak, enten det var tiden det tok for fysiske hendelser eller tiden til en politisk diskusjon. Begge deler var bevegelse mente han. Og de tok tid. Vi gjenkjenner ofte mange hendelsers rekkefølge og vi blir kjent med dem, vant med dem. Vi kaller dette husk, eller erfaring. Men det er ikke nødvendigvis alltid at alt hender likt hver gang. Det som hender som er mest vanlig oppfatter vi som mer orden, mens det som skjer litt forskjellig fra dette undrer vi oss over eller oppfatter kaotisk, og det som skjer uten at vi kan forstå noe om hvorfor det hender kaller vi mystisk. Aristoteles mente at rekkefølgene til bevegelsene alltid var den dypeste årsak, og derfor at dette ukjente faktisk var noe logisk også, bare ukjent, selv om det var mystisk, og at vi kune studere dette, å finne ut hva som var årsaken.

                 Sammenhengen mellom årsak og virkning, rekkefølgen på dette, var også det som vi så i en sammenheng med hverandre, og som vi kan kalle en naturlov, eller som vi fikk inntrykk av som en bevisst årsak og virkning, som en del av det begrepet vi kaller mening. Mening blir ofte brukt om en sammenheng mellom det ukjente, mystiske, eller det kjente og logiske, som en slags bevissthetens årsak og virkning. I og med at vi kan forårsake noe, så har mange trodd at å se en sammenheng er utløsningsfaktor for hendelser. At en bevissthet med vilje står bak all årsak og virkning, av rekkefølger og hendelser, egenskaper vi ikke kjenner så godt til.

                           Mening er derfor ofte brukt synonymt med årsak og virkning. I og med at en bevissthet gjennom mening, sett som årsak og virkning, kan påvirke andre slike rekkefølger av årsak og virkning i natur og blant andre bevisste personer, så har vi den forestillingen at vi kan påvirke, omgå årsak og virkning, og endre på årsak og virkning gjennom bevisst mening. Men da er jo vi blitt del av årsaken til en virkning: Dette fører til at vi sier at bevisstheten og viljen kan endre eller omgå årsak-virkning vi ellers kjenner fra naturen og andre personer. Også påvirke og endre andre menneskers bevistthets-oppfatninger. Forsåvidt regnes det som at det er en kjent eller ukjent årsak til at vi bevisst vil noe, eller vil endre på noe. Om vi ikke kjenner til alle sider av denne påvirknings-muligheten som del av vilje og bevissthet, så hevder vi ofte at vi kan påvirke årsak og virkning, sett som å endre på andre, på naturen, eller på oss selv. Aristoteles vil her hevde at bevissthet og vilje følger årsak og virkning lignende bevegelser og bevegelses-rekkefølgene. Han kan ikke forklare hvorfor alt virker til å fungere slik, men har stor tillit til denne forståelses-rekkefølgen. Han sier jo også at tiden er så lang som fra en hendelses-prosess start og til dens slutt, og tenker på dette som bevegelse. I fysikken stemmer det bra, og også i alt praktisk hverdagsliv, for dyr i naturen som bygger bo og blir gravide, samler mat, sover.

                    I tidligere tider har vi mange eksempler på sykluser. Fra gravide, nyfødte, barn, ungdom, voksne, eldre, og eld-gamle. Vår, sommer, høst, vinter, månens syklus, faste perioder for tidevann, solens høyde, og stjernehimmelens sirkulasjon i løpet av døgnet, måneden og året. Det virket også som naturens kretsløp, kunne få jord, ild, luft og vann til å vandre i en syklus, liksom at noe treverk brant, eller lava smeltet stein som dampet røyk og vann fra ildsuppa, og at dette ble til tåker og skyer, støvskyer som falt ned igjen som støv og damp, og som regndråper. Dette fryste til is, eller klumpet seg, eller ble absorbert av jord igjen. Romerne trodde kvarts var forsteinet is, og at mørke steiner var forurenset stein. Knust stein ble til sand og jord igjen. Slik ble urstoffene ild, luft, vann og jord satt opp som elementene, og noen steder var metall et av urstoffene, andre steder andre ting også, slik som Platons begrep om bevissthet, en del av en urform, element, (12-krystallet i eteren, der eteren som bevissthet var så tynn luft, kraft at vi ikke kunne se den eller gripe den med hendene ). Hvilke av disse elementene som var det opprinnelige urstoffet kranglet de om. Noe mente som Empedokles og Aristoteles, at vi hadde alle 4 adskilte elementer. Demokrit foreslo at det var mange biter som var forskjellige, og kalte noe så småt som de minste udelelige biter for atomer, fordi de kunne knuses til støv som var mindre enn at vi kunne se dette, men hver hadde sine egne bindings-muligheter. Han trodde også at det fantes tankeatomer, sjels-atomer fordi når vi så noe, så husket vi rekkefølgen på samme måten som vi så i naturen. Han kalte dette sjele-atomer.

            Mennesket ble til jord når de døde, og kunne bli spist opp før de gikk i oppløsning. Jorden bar grøde med frø, planteriket, og andre dyr levde av disse. Uten jord, sol, luft og vann døde de fleste planter og da dyr, så det måtte være noe livgivende i stoffene, urstoffene. I nyere tid har vi delt opp alle disse elementene, urstoffene i mindre deler og funnet grunnstoffer disse er laget av igjen, hvilket hele fysikken, kjemien og teknologien i dag bygger på, og der vi oftest kan beregne reaksjons-systemene til. Alle atomer bygges stort sett av de samme tre elemtntær-partiklene, elektroner, protoner og nøytroner. Disse representerer negativ spennings-energi, positiv spennings-energi og nøytral spennings-energi men med stor tiltreknings-verdi, noe også protonet har, vekt/tyngde. Fra det forrige århundre av og frem til i dag så trodde mange mennesker at vi ikke kom til å undersøke jord, luft, ild og vann nærmere, og i alle fall ikke så langt som til at vi oppdaget egelmessige lovmessige partikler som disse var bygget opp av. De nye elementene fikk navn grunnstoffer, og med de fysiske og kjemiske egenskapene vi idag kjenner for hvordan de danner farger, varme, form-sammen-setningene, og en ny æra med deling av disse igjen i grunnleggende enkeltpartikler som er mindre enn dette igjen som vi kjenner de fysiske lovene til. Det gjør at teknologi og forutsigelser har økt millioner ganger for alt i natur og liv en det vi kjente til tidligere. Desverre også de manipulerende krefter med slikt. Men videre om disse partiklene.

        Utenom de nevnte har vi fotoner, kalt radiobølger eller elektromagnetiske bølger, og som for oss er mest kjent som lys og varme-stråler. Alle fotoner holder lys-hastigheten enten det er laser, radiobølger, mobil-bølger, radarer, tv-signaler, og forskjellen på alle strålingstypene er frekvensen, pulseringen de har. Alle slike stråler holder lys-hastigheten. Innenfor hvert strålingsområde deles dette videre opp slik som lys i farger, der rød og blå fargene pulserer med forskjellig frekvens. Innenfor radio, mobil og satelitt-signaler kan vi dele det opp i langbølger, kortbølger og mellombølger, og like-ens satelitt-frekvenser som deles i lignende styrke-forskjeller på frekvensen. Flere av disse frekvensene kan forplante seg foreksempel gjennom strømledninger eller glassfiber. Det rare er at magnetiske felt og elektriske felt og gravitasjons-felt holder samme hastighet som lyset.

                Poenget er at det fra oldtiden og frem til i idag, fra seernes enerådende tid til moderne logiske analytikere, så har slike rekkefølger blitt nevnt lignende frem til Aristoteles kne-setting av begrepet årsak og virkning. Dette var det bevegelsen som var bud-bærer for mente han, og hvorfor natur og bevegelse hadde årsak og virkning måtte skyldes en indre og første, dypeste drivkraft som han kalte Energia, en første bevegelses-årsak i alt. Mengden energia, eller energi, mente han var konstant, helt sikkert lignende den absolutte mengde istedenfor ingen mengde, og slik flere tolket tilværelsen den gang, at den var kun en mengde, og som aldri ble mer eller mindre, og var fordelt likt i krefter og motkrefter, siden kalt kraft og motkraft. Vi må helt frem til Newton før de samme begrep kommer med i beregninger av noe som flytter på seg og når noe påvirker hverandre. Newton viste at naturen oppførte seg slik når det gjaldt alminnelig tyngdekraft, kollisjoner, en mengde saker, også forholdet mellom planeter i solsystemet. Siden viser Einstein denne ekvivalensen i energi når alle feltvirkninger beregnes eller omformes i hans felt-teorier om gravitasjon og andre felt, og begrep om romtiden, med sine feltobjekter, og at lysenergi er det som viser at likheten i energi er der. Lyshastigheten virket konstant, Einstein tok lysenergien og dens hastighet som utgangspunkt, og sammen med den spseielle og generelle relativitets-teorien, altså ett objekts felt, eller flere objekters felt-samarbeide, så viste han at romtidformer og de fysiske lover tegnet av samme form-bildet om vi satte inn en faktor som en konstant mellom energi-lover og rom-former. Nå stemte naturformer og oppførsel og de fysiske lovene med hverandre: Tilbake til naturen.

                         Årsak og virkning blir altså både tilegnet naturkreftene selv, eller en livgivne kraft i dem som også knyttes til liv, bevissthet og styrke. Den som innebærer livskraften, vitalkraften, en del av det grekerne kalte eteren, blir da knyttet til bevissthet og handling, påvirkning og planlegging, hensikter, noe Aristoteles kalte formåls-egenskap i formene, for den veien de naturlig virket, utviklet seg. Om da en bevissthet, som oftest en Gud, eller ond, god, kraft, er også det vi forbinder med mening bak alt, at ordet mening i denne sammenhengen benyttes som begrepet årsak og virkning. At vi kan påvirke andre rekkefølger i naturen ved av oss selv som en av årsakene. Slik sett er dette en av de viktigste ingrediensene i det å ha et religiøst livssyn der vi tror at alt er en plan, satt i verk, oppfunnet, og at noen, foreksempel Gud, skaperen kan påvirke og endre i dette som han vil. Og vi tror også at vi kan gjøre alt vi vil bare vi har sterk nok vilje, som da omsettes i begrep om at vi må tro nok. Her kan det gå galt når noen tror de kan fly om de hopper utenfor et fjell uten utstyr fordi de tror at de vil kunne fly. Andre som kun tror at naturen danner bevissthet som en av sine egenskaper av kraft, eller feltvirkning lignende slik den like godt kan skape de fysiske former og deres lover, virknings-balanser,  så tror da disse og og vitenskaps-forskere ofte at naturen, og de vitenskapelige arbeider kan avdekke at naturen er årsak til årsak-virkning for alt, selv. De ser etter en logisk forklarende funksjon.

          I den andre sammenhengen, der mange trodde at naturen hadde årsak og virkning som kombinerte sine krefter slik at vi fikk alle stofene slik vi så, og samtidig tror at bevisstheten kan oppstå som videre kombinasjoner av underliggende naturkrefters funksjoner og styrke-virkning, vil da gjerne tro at årsak-virkning holder som begrep nok i seg selv for et relativt nødvendig løp for rekkefølger i hendelser. Både åndelige og naturtroende livssyn legger frem tilfeller som tilfeldige, kaos-tilstander, eller organisert kaos innnfor kosmos-forestillinger som følger en nødvendighet. At det må skje av en gitt grunn, eller at mye kan være helt tilfeldig. Når og om Gud kan være bevisst kraft så hvorfor skulle ikke naturkrefter kunne danne en slik bevissthet. Vel. Det er ikke bevist hvilken av disse som skulle være riktig, eller om det finnes en kombinasjon av disse, annet enn hva folk rett og slett finner relevant å tro, føle, oppleve ut fra sine behov og tolkninger som de da føler seg mer eller mindre sikre på. Et holdepunkt for de behov de søker for å dekke sine behov, der de ellers ikke finner ro eller dekning for sin bevisste tilstand. Vi fyller oss opp med religioner og naturtro på samme måte som vi fyller oss opp med godterier og enigheter om tilfredstillende gjøremål ut fra våre behov. Om vi spør ut en teolog, prest, mester, eller en ikke-troende forsker som holder seg til naturen, slik som presten, geniet, eller atomfysiker-geniet, kan vi konstantere følgende:

                         Det finnes ikke noe teologisk geni som vet hva ånd egentlig er. Og det finnes ingen atomfysiker som vet hva stoff egentlig er. Enda mindre: Hvorfor ånden eller materien er til. Stort sett sier den ene at ånden alltid er og har skapt materien, uten at vi vet mer om ånden, bevissthets-funksjonen, naturen av den grunn, og andre vil si at naturen, materien som krefter, kan kombineres til alt vi ser, for videre at kreftene får de-kombinasjons-evner vi kaller bevissthet og drifter. De vil så påstå at ånden er en ide skapt i menneskets forestillings-evne. Men det betyr ikke at naturforskeren kan avgjøre eller vet hva materien er, eller hva ånd, gud, i dette tilfellet, hva grunnlaget for og hva bevisstheten er, eller at den kan virke. Da må det grundigere skyts til.

Både for at en drivkraft skal virke og at vi får tilfellet av årsak og virkning som bevegelses-tilfelle eller virknings-tilfelle, at det skjer noe, kjent som ukjent, mystisk, eller som kjent, logisk, altså en forskjell fra slik noe var, ofte kalt i tid, i bevegelse, i hendelse, noe aktivt bevisst eller fysisk, så må vi altså ta frem vår vurderings-evne frem til et nytt nivå for å finne ut mer om drivkreftenes virke-funksjon. Og dette gjør Differensialkraften. Her finner vi en logisk funksjon for energia, og for former og bevegelser og virkninger, og hvordan rekkefølger kan og ikke kan være for kaos og kosmos-tilstander. Virke-funksjonen det henvises til virker til å ligge dypere enn det vil kaller både ånd og materie.

En virknings-funksjon må til, drivkraft, energia, der den indre virkningen gir energia, drivkraft videre, slik at årsak og virkning kan oppstå, og dette er en forskjells-funksjon, som vi også kan kalle en differensial-funksjon. Et virknings-objekt er altså en differensial-egenskap som ved virkning differensierer seg som virkning. Det oppstår en forskjell, at noe skjer et sted! I tid, bevegelse, virkning, i rom,i former, i egenskaper. Les og få: Overraskelsen! Jeg garanterer deg følgende: Du er ikke den samme etter at du har lest dette, enten det bare er 50 sider, eller resten av denne.

Gå til differensialkraften.no eller nextforlag.no!

Det finnes en logisk funksjon, grunnfunksjon, i naturen, den fysiske verden, som er årsak til årsak og virkning. Uten denne kan ikke årsak og virkning oppstå. Dette er differensialfunksjonen eller den romtid-form-dannende funksjonen til Differensialkraften og som ingen kan kjenne bedre til om de ikke har lest differensialkraften som gir bevegelse, utstrekning og styrketetthet (drivkraften Energia og energi), tid, ut fa samme funksjonen, og virkningen mellom objekter i den fysiske verden.

 

Stikk-ord: aarsak-virkning, kausalitet, årsak-virkning, årsak og virkning,aarsak-virkning.no, årsak gir virkning, rekkefølgen på hendelser, årsak er virkningen to objekter har på hverandre i neste øyeblikk, hvordan et objekt har en egenskap som sender en virkning ut av seg, hvordan en kilde gir virkning til et annet objekt, hvordan to objekter gir virkninger sammen i neste øyeblikk, rekkefølgen på bevegelser, rekkefølgen på virkninger, rekkefølgen på hendelser, rekkefølgen på endringer, rekkefølgen på det som skjer, kilde-mål, tid fra prossessens start til dens slutt.

 

Astronomiskteori.no

 

Astronomisk betyr i denne sammenhengen at vi snakker om astronomi som i litt avansert form også kalles astro-fysikk. En astronomisk teori gir beskrivelse av kosmos, universet, felt og partikler, spesielt om stråling og gravitasjon som avslører meget, og som kan skape matematisk-geometriske beregninger, og forutsigelser av hendelser og hva som ser ut til å ha hendt. Også om himmelobjekter, som teorien må underbygge logisk deduktivt sammenlignet med de tildligere deduktive data som finnes ellers. Den kan også forutsi noe om det som ikke alt er oppdaget. Matematikk, geometri og måleteknikk er viktige deler av faget. Det finnes ganske mange sider innen astrofysikken som ikke lar seg utlede bare ved målinger. Og i mange tilfeller er ikke funksjoner løst med matematikk eller geometri heller. Drivkraften, energia, til endring, at noe skjer, bevegelse og virkninger, er normalt en gåte. Differensialkraften forklarer styrke, energi, drivkraft på en logisk måte. I en astronomisk eller astrofysisk teori kreves det ikke at vi må redgjøre for hele kosmos, men utrede om de lokaliserte forholdene. Derfra kan man utvikle mulige utprøvende tanker og teorier. Mange astrofysikere har lagd kosmiske teorier også, og flere har forbindelser til Cern, Nasa, Esa, rom-programmer, og medvirkende omstendig observasjon av alt som skjer i kosmos slik som fra romstasjoner og romteleskop og de store stasjonære radar- og forkningssentra på jorda som observerer partikler, kometer og annet. Et slikt arbeide fant jo ut av de nyoppdagede gravitasjons-bølgene som Einstein hadde gjort beregnings-arbeidet til.

 

 

Differensialkraften, eller Differensial-kraften, henviser til differensialkraftens funksjon som er en differensierende differensial-funksjon for dannelse avrom og bevegelse i en og samme vekst-funksjon, som er en felles differensial-funksjon for rom-tiden, utstreknings-bevegelsen som differensierer seg og gir det vi vil kalle en vekst, eller ekspansjons-funksjon, trykkfelt-funksjon. Denne funksjonen vil forkortet kalles en delta-egenskap, differensiering, og da det er en differensial-funksjon, virkningsfunksjon slik, der funksjon forkortes til f, så vil differensialfunksjonen forkortes til df, og kraften til Force, som df-force, eller kun d-force. Vil du gå til denne klikker du på bildet under:

 

Vitenskaps-teori.no Under-domener

 

bevegelses-energi no

 

Vi oppdager ikke bevegelse uten virkning, styrke, eller tetthet, altså energi. Utstrekning fysisk. Vi oppdager ikke Energi, virkning, en styrke-tetthet, uten en endring eller bevegelses-faktor. Utstrekning fysisk. En overføring, transformasjon, skjer! Sanser, logisk vurdering, måleapparater kan registrere slikt. En konflikt pågår mellom ideer om det faste stoff, absoloutt hardhet, som punkter i rom, eller om det er en fortettet kraft, energi-funksjon. Men om vi har en absolutt kraft-virkning vil denne være like sterk, hard, som det vi oppfatter som absolutt fast stoff. En kraft, eller energi kan fortynnes og fortykkes, omformes, endre form. Punkt-fast hardhet kan ikke endres, omformes. At noe kan skje, bevegelse, begrepet tid brukt om en prosess, også som vente-periode, smerte-periode, som medvirkende i endringer, er virkninger som gir en forskjell fra slik noe var, at virkningen er en forskjells-funksjon.

               Dette er felles for at noe skjer, kan skje, skjedde, blir, gjør, dannes, og som er den forskjellfunksjons-virkning som skal til for å ha en aktiv hendelses-mulig tid, bevegelse og virkning. Aristoteles sa forøvrig at hendelser følger årsak og virkning, rekkefølger, ellers hendte det ikke noe. Tiden var like lang som fra en prosess begynnelse til prosessens slutt, sa han. Det måtte være et prinsipp som virket ubevegelig som hadde fraspark, som var årsak, som han kalte en ubevegelig beveger, alle årsakers årsak og prinsippers prinsipp. Denne drivkraftens indre funksjon kalte Aristoteles Energia. De former og bevegelser vi ellers finner med styrke, regnes som energier, ferdigvarer av samme funksjon. Fysikernes begrep som bevegelsesenergier tar bare utgangspunkt i at energi alt er der, og at dette har bevegelse. Utenom det følger de kun rekkefølgene, årsaker og virkninger eller vekselvirkninger. Å uttale seg om energia, en driftfunksjon for styrke og bevegelse holder de seg unna.

                    Men de er enige med Aristoteles om at energiene er konstante fordi fysiske målinger og beregninger viser seg som det. Slik som E=mcc i overenstemmelse med de energier vi har beregnet i alle fysiske og kosmiske beregninger, ekvivalensen i energi i atomer og galakser. I kroppslig kjemi og i mineralproseser. Allikevel dekker ikke dette alle de merkelige oppførsler som vi ser i verdensrommet, og nye teorier florerer. Balanseforholdene er problemet. Dette tar differensialkraften seg av, som en forstår når en har lest denne.

                   Selv etter at man har lest denne kan vi fortsat benytte begrepet energi om former og bevegelser og knytte oss til felt-tettheten som bevegelser og former har, og klare oss med begrep som bevegelse og utstreknings-retninger for styrke og tetthet, virknings-effekt, som vi stort sett sammenligner med vårt eget målebegrep om slitsomhet og tyngde, slik som Newtons og Watts mål på dette, og ellers la oss imponere av kraftstyrke og bevegelseshastigheter, hva vi kan eller ikke kan, ikke minst med datakraft og teknologi ellers.

               Men med differensialkraften så kommer styrken, drivkraften til syne som det fire-dimensjonale verdens-bildets 5.dimensjon. Og den er det mange som har følt og ventet på. Ikke minst de fleste alternative retninger, men styrken og drivkraften må kunne få en logisk plass i vitenskapen generelt også; at det faktisk er noe som vi måler når det virker som ikke bare utrykkes i bevegelse og utstrekning. Også denne drivkraftens styrke ender som en absolutt og konstant energi som kraft-motkraft, eller om vi vil, bevegelsesenergier som bestemmer hverandres gjensidig plass og bevegelse. Den er med på den absolutte balansen som finnes i all bevegelse, også der vi ikke finner hendelses-årsaken som får noe til å dreie en anenn vei enn det vi forventet eller klarer å gi en logisk forklaring på. Men forstår du balansen og at den er nøyaktig uansett har du et verktøy som de andre forskerne ikke har.

For første gang: Drivkraften, Energia.

Differensial-kraften har sin egen beskrivelse av en slik drivkraft-funksjon, som medfører at noe skjer, en forskjell, en virkning, en bevegelse, og logisk ekspansjons-kraft.

Den viser hvordan de fysiske lover oppstår, at alle vi kjenner er med i samme prosessen som forskjellige sider av samme feltutveksling!

 

Bevegelsesenergi.no

 

 Vi oppdager ikke bevegelse uten virkning, styrke, eller tetthet, altså energi. Utstrekning fysisk. Vi oppdager ikke Energi, virkning, en styrke-tetthet, uten en endring eller bevegelses-faktor. Utstrekning fysisk. En overføring, transformasjon, skjer! Sanser, logisk vurdering, måleapparater kan registrere slikt. En konflikt pågår mellom ideer om det faste stoff, absoloutt hardhet, som punkter i rom, eller om det er en fortettet kraft, energi-funksjon. Men om vi har en absolutt kraft-virkning vil denne være like sterk, hard, som det vi oppfatter som absolutt fast stoff. En kraft, eller energi kan fortynnes og fortykkes, omformes, endre form. Punkt-fast hardhet kan ikke endres, omformes. At noe kan skje, bevegelse, begrepet tid brukt om en prosess, også som vente-periode, smerte-periode, som medvirkende i endringer, er virkninger som gir en forskjell fra slik noe var, at virkningen er en forskjells-funksjon.

               Dette er felles for at noe skjer, kan skje, skjedde, blir, gjør, dannes, og som er den forskjellfunksjons-virkning som skal til for å ha en aktiv hendelses-mulig tid, bevegelse og virkning. Aristoteles sa forøvrig at hendelser følger årsak og virkning, rekkefølger, ellers hendte det ikke noe. Tiden var like lang som fra en prosess begynnelse til prosessens slutt, sa han. Det måtte være et prinsipp som virket ubevegelig som hadde fraspark, som var årsak, som han kalte en ubevegelig beveger, alle årsakers årsak og prinsippers prinsipp. Denne drivkraftens indre funksjon kalte Aristoteles Energia. De former og bevegelser vi ellers finner med styrke, regnes som energier, ferdigvarer av samme funksjon. Fysikernes begrep som bevegelsesenergier tar bare utgangspunkt i at energi alt er der, og at dette har bevegelse. Utenom det følger de kun rekkefølgene, årsaker og virkninger eller vekselvirkninger. Å uttale seg om energia, en driftfunksjon for styrke og bevegelse holder de seg unna.

                    Men de er enige med Aristoteles om at energiene er konstante fordi fysiske målinger og beregninger viser seg som det. Slik som E=mcc i overenstemmelse med de energier vi har beregnet i alle fysiske og kosmiske beregninger, ekvivalensen i energi i atomer og galakser. I kroppslig kjemi og i mineralproseser. Allikevel dekker ikke dette alle de merkelige oppførsler som vi ser i verdensrommet, og nye teorier florerer. Balanseforholdene er problemet. Dette tar differensialkraften seg av, som en forstår når en har lest denne.

                   Selv etter at man har lest denne kan vi fortsat benytte begrepet energi om former og bevegelser og knytte oss til felt-tettheten som bevegelser og former har, og klare oss med begrep som bevegelse og utstreknings-retninger for styrke og tetthet, virknings-effekt, som vi stort sett sammenligner med vårt eget målebegrep om slitsomhet og tyngde, slik som Newtons og Watts mål på dette, og ellers la oss imponere av kraftstyrke og bevegelseshastigheter, hva vi kan eller ikke kan, ikke minst med datakraft og teknologi ellers.

               Men med differensialkraften så kommer styrken, drivkraften til syne som det fire-dimensjonale verdens-bildets 5.dimensjon. Og den er det mange som har følt og ventet på. Ikke minst de fleste alternative retninger, men styrken og drivkraften må kunne få en logisk plass i vitenskapen generelt også; at det faktisk er noe som vi måler når det virker som ikke bare utrykkes i bevegelse og utstrekning. Også denne drivkraftens styrke ender som en absolutt og konstant energi som kraft-motkraft, eller om vi vil, bevegelsesenergier som bestemmer hverandres gjensidig plass og bevegelse. Den er med på den absolutte balansen som finnes i all bevegelse, også der vi ikke finner hendelses-årsaken som får noe til å dreie en anenn vei enn det vi forventet eller klarer å gi en logisk forklaring på. Men forstår du balansen og at den er nøyaktig uansett har du et verktøy som de andre forskerne ikke har.

For første gang: Drivkraften, Energia.

Differensial-kraften har sin egen beskrivelse av en slik drivkraft-funksjon, som medfører at noe skjer, en forskjell, en virkning, en bevegelse, og logisk ekspansjons-kraft.

Den viser hvordan de fysiske lover oppstår, at alle vi kjenner er med i samme prosessen som forskjellige sider av samme feltutveksling!

 

Bevisthets-funksjonen.no

 

Bevisstheten: Funksjoner: bevissthet, bevissthetens sammenlignings-funksjon, fornuft, forstand, forståelse, logisk evne, dømmekraft, bedømmelses-evne, følelser, behov, sinns-stemninger, sanse-inntrykk, intuisjon som er å merke forskjell fra de svakeste til de mest klare impulser og helhets-oversikter. Oversikt og orientering er sider ved alle disse sammenligningsfunksjonene i bevisstheten. Vilje forbindes til styrken i behov og inntrykk, følelser, konsentrasjonsevne. Husk, lagring av informasjon av alle evnene, egenskapene, og tid-rom-sted-rekkefølger er med som utløsende funksjoner i bevisstheten når vi opplever alt nytt. Eller at vi husker på eldre informasjon, eller har med oss nye ideer og visjoner for fremtiden. Uten husk, lærdom, erfaring, hendelser, vil vi heller ikke gjenkjenne, huske slikt. Alle funksjoner oppdager like og ulike, som kjent, ukjent, gjenkjennelse, som er sammenlignings-funksjoner, for bevisstheten og den grunnfunksjonnele egenskape til fremveksten av bevissthetens sammenligning-prosesser.

Differensialkraften forklarer bevissthetens feltkraft og sammenlignings-funksjon.

 

 

 

energi-kraft-styrke-drivkraft-energia.no

 

Vi oppdager ikke bevegelse uten virkning, styrke, eller tetthet, altså energi. Utstrekning fysisk. Vi oppdager ikke Energi, virkning, en styrke-tetthet, uten en endring eller bevegelses-faktor. Utstrekning fysisk. En overføring, transformasjon, skjer! Sanser, logisk vurdering, måleapparater kan registrere slikt. En konflikt pågår mellom ideer om det faste stoff, absoloutt hardhet, som punkter i rom, eller om det er en fortettet kraft, energi-funksjon. Men om vi har en absolutt kraft-virkning vil denne være like sterk, hard, som det vi oppfatter som absolutt fast stoff. En kraft, eller energi kan fortynnes og fortykkes, omformes, endre form. Punkt-fast hardhet kan ikke endres, omformes. At noe kan skje, bevegelse, begrepet tid brukt om en prosess, også som vente-periode, smerte-periode, som medvirkende i endringer, er virkninger som gir en forskjell fra slik noe var, at virkningen er en forskjells-funksjon.

               Dette er felles for at noe skjer, kan skje, skjedde, blir, gjør, dannes, og som er den forskjellfunksjons-virkning som skal til for å ha en aktiv hendelses-mulig tid, bevegelse og virkning. Aristoteles sa forøvrig at hendelser følger årsak og virkning, rekkefølger, ellers hendte det ikke noe. Tiden var like lang som fra en prosess begynnelse til prosessens slutt, sa han. Det måtte være et prinsipp som virket ubevegelig som hadde fraspark, som var årsak, som han kalte en ubevegelig beveger, alle årsakers årsak og prinsippers prinsipp. Denne drivkraftens indre funksjon kalte Aristoteles Energia. De former og bevegelser vi ellers finner med styrke, regnes som energier, ferdigvarer av samme funksjon. Fysikernes begrep som bevegelsesenergier tar bare utgangspunkt i at energi alt er der, og at dette har bevegelse. Utenom det følger de kun rekkefølgene, årsaker og virkninger eller vekselvirkninger. Å uttale seg om energia, en driftfunksjon for styrke og bevegelse holder de seg unna.

                    Men de er enige med Aristoteles om at energiene er konstante fordi fysiske målinger og beregninger viser seg som det. Slik som E=mcc i overenstemmelse med de energier vi har beregnet i alle fysiske og kosmiske beregninger, ekvivalensen i energi i atomer og galakser. I kroppslig kjemi og i mineralproseser. Allikevel dekker ikke dette alle de merkelige oppførsler som vi ser i verdensrommet, og nye teorier florerer. Balanseforholdene er problemet. Dette tar differensialkraften seg av, som en forstår når en har lest denne.

                   Selv etter at man har lest denne kan vi fortsat benytte begrepet energi om former og bevegelser og knytte oss til felt-tettheten som bevegelser og former har, og klare oss med begrep som bevegelse og utstreknings-retninger for styrke og tetthet, virknings-effekt, som vi stort sett sammenligner med vårt eget målebegrep om slitsomhet og tyngde, slik som Newtons og Watts mål på dette, og ellers la oss imponere av kraftstyrke og bevegelseshastigheter, hva vi kan eller ikke kan, ikke minst med datakraft og teknologi ellers.

               Men med differensialkraften så kommer styrken, drivkraften til syne som det fire-dimensjonale verdens-bildets 5.dimensjon. Og den er det mange som har følt og ventet på. Ikke minst de fleste alternative retninger, men styrken og drivkraften må kunne få en logisk plass i vitenskapen generelt også; at det faktisk er noe som vi måler når det virker som ikke bare utrykkes i bevegelse og utstrekning. Også denne drivkraftens styrke ender som en absolutt og konstant energi som kraft-motkraft, eller om vi vil, bevegelsesenergier som bestemmer hverandres gjensidig plass og bevegelse. Den er med på den absolutte balansen som finnes i all bevegelse, også der vi ikke finner hendelses-årsaken som får noe til å dreie en anenn vei enn det vi forventet eller klarer å gi en logisk forklaring på. Men forstår du balansen og at den er nøyaktig uansett har du et verktøy som de andre forskerne ikke har.

For første gang: Drivkraften, Energia.

Differensial-kraften har sin egen beskrivelse av en slik drivkraft-funksjon, som medfører at noe skjer, en forskjell, en virkning, en bevegelse, og logisk ekspansjons-kraft.

Den viser hvordan de fysiske lover oppstår, at alle vi kjenner er med i samme prosessen som forskjellige sider av samme feltutveksling! Grunnlaget for at vi kan få energienes styrkegrader, også der vi tar utgangspunkt i våre egne målemetoder.

Energien oppgis som effekt-begrep, tilstanden i ro for fysiske gjenstander eller felt-energier, ved et angitt 0-punkt for bevegelse, og som bevegelse over tid som arbeids-effekt. Henholdsvis watt, watt-timer og kilowatt-timer, men kan omfatte megawatt og gigawatt og therawatt.

Differensial-kraften har sin egen beskrivelse av en slik drivkraft-funksjon, som medfører at noe skjer, en forskjell, en virkning, en bevegelse.

 

Energia-drivkraft-funksjonen-no

 

   Vi oppdager ikke bevegelse uten virkning, styrke, eller tetthet, altså energi. Utstrekning fysisk. Vi oppdager ikke Energi, virkning, en styrke-tetthet, uten en endring eller bevegelses-faktor. Utstrekning fysisk. En overføring, transformasjon, skjer! Sanser, logisk vurdering, måleapparater kan registrere slikt. En konflikt pågår mellom ideer om det faste stoff, absoloutt hardhet, som punkter i rom, eller om det er en fortettet kraft, energi-funksjon. Men om vi har en absolutt kraft-virkning vil denne være like sterk, hard, som det vi oppfatter som absolutt fast stoff. En kraft, eller energi kan fortynnes og fortykkes, omformes, endre form. Punkt-fast hardhet kan ikke endres, omformes. At noe kan skje, bevegelse, begrepet tid brukt om en prosess, også som vente-periode, smerte-periode, som medvirkende i endringer, er virkninger som gir en forskjell fra slik noe var, at virkningen er en forskjells-funksjon.

               Dette er felles for at noe skjer, kan skje, skjedde, blir, gjør, dannes, og som er den forskjellfunksjons-virkning som skal til for å ha en aktiv hendelses-mulig tid, bevegelse og virkning. Aristoteles sa forøvrig at hendelser følger årsak og virkning, rekkefølger, ellers hendte det ikke noe. Tiden var like lang som fra en prosess begynnelse til prosessens slutt, sa han. Det måtte være et prinsipp som virket ubevegelig som hadde fraspark, som var årsak, som han kalte en ubevegelig beveger, alle årsakers årsak og prinsippers prinsipp. Denne drivkraftens indre funksjon kalte Aristoteles Energia. De former og bevegelser vi ellers finner med styrke, regnes som energier, ferdigvarer av samme funksjon. Fysikernes begrep som bevegelsesenergier tar bare utgangspunkt i at energi alt er der, og at dette har bevegelse. Utenom det følger de kun rekkefølgene, årsaker og virkninger eller vekselvirkninger. Å uttale seg om energia, en driftfunksjon for styrke og bevegelse holder de seg unna.

                    Men de er enige med Aristoteles om at energiene er konstante fordi fysiske målinger og beregninger viser seg som det. Slik som E=mcc i overenstemmelse med de energier vi har beregnet i alle fysiske og kosmiske beregninger, ekvivalensen i energi i atomer og galakser. I kroppslig kjemi og i mineralproseser. Allikevel dekker ikke dette alle de merkelige oppførsler som vi ser i verdensrommet, og nye teorier florerer. Balanseforholdene er problemet. Dette tar differensialkraften seg av, som en forstår når en har lest denne.

                   Selv etter at man har lest denne kan vi fortsat benytte begrepet energi om former og bevegelser og knytte oss til felt-tettheten som bevegelser og former har, og klare oss med begrep som bevegelse og utstreknings-retninger for styrke og tetthet, virknings-effekt, som vi stort sett sammenligner med vårt eget målebegrep om slitsomhet og tyngde, slik som Newtons og Watts mål på dette, og ellers la oss imponere av kraftstyrke og bevegelseshastigheter, hva vi kan eller ikke kan, ikke minst med datakraft og teknologi ellers.

               Men med differensialkraften så kommer styrken, drivkraften til syne som det fire-dimensjonale verdens-bildets 5.dimensjon. Og den er det mange som har følt og ventet på. Ikke minst de fleste alternative retninger, men styrken og drivkraften må kunne få en logisk plass i vitenskapen generelt også; at det faktisk er noe som vi måler når det virker som ikke bare utrykkes i bevegelse og utstrekning. Også denne drivkraftens styrke ender som en absolutt og konstant energi som kraft-motkraft, eller om vi vil, bevegelsesenergier som bestemmer hverandres gjensidig plass og bevegelse. Den er med på den absolutte balansen som finnes i all bevegelse, også der vi ikke finner hendelses-årsaken som får noe til å dreie en anenn vei enn det vi forventet eller klarer å gi en logisk forklaring på. Men forstår du balansen og at den er nøyaktig uansett har du et verktøy som de andre forskerne ikke har.

For første gang: Drivkraften, Energia.

Differensial-kraften har sin egen beskrivelse av en slik drivkraft-funksjon, som medfører at noe skjer, en forskjell, en virkning, en bevegelse, og logisk ekspansjons-kraft.

Den viser hvordan de fysiske lover oppstår, at alle vi kjenner er med i samme prosessen som forskjellige sider av samme feltutveksling!

En differensial-egensakp må til for at energia skal virke, at den indre funksjonen i energia er en differensial egenskap med egenskapen til å differensiere seg, gi virkning som bevegelse, virkning, at det skjer en forskjell fra slik tilstanden var, en hendelse, enten bare ett objekt eller flere objekter er med i saken. Uten denne egenskapen kan ikke årsak og virkning oppstå, heller ikke årsak og virkning som rekkefølge på hendelser, slik som bevegelses-rekkefølger eller virknings-rekkefølger. Alle transformasjoner må skje i forhold til en destinasjon. Ofte kalt utvalg i form eller egenskap, i tid, i rom, i bevissthets-egenskaper. Det samme gjelder for praktisk og hverdagslig arbeid, i naturens hendelser, fysiske prosesser. Her kaller vi egenskapenes virkning og styrke for energi, registrert ved bevegelser og virkninger, altså bevegelses-energier, som kan suppleres med styrke-former, tetthets-former, volum-formasjoner, romtid-felt-objekter. Bevegelses-utstreknings-tetthets-felt-formasjoner.

Volumiserte bevegelses-tetthets-virkninger i endring.

Differensial-kraften har sin egen beskrivelse av en slik drivkraft-funksjon, som medfører at noe skjer, en forskjell, en virkning, en bevegelse.

Differensialkraften. Klikk på bildet. Vil du ha mer info først, gå til vitenskaps-teori.no:

 

 

 

erkjennrlseteori.no

 

Boken Kamos  Forandringskraften på Nasjonalbiblioteket som kan leses på nettet, har en altetsfilosfisk variant som holder seg til deduktive og logiske termer, og den logiske funksjonen for logiske satser som kommer til slutt ut fra denne kritiske analysen viser en felles-nevner for erkjennelse av kosmos, språk, symboler, romtid-felt-formasjoner, og bevissthets-funksjoner, der grunnsatsen i sammentrekningen også er hva jeg mener vi erkjenner, en erkjennelses-filosofisk utlegning, og som jeg mener vi logisk deduktivt kan forsvare som en erkjennelsesteori, i og med at matematikk, geometri og ligninger, fysiske obsrvasjoner, er avhengig av en slik erkjennelses-vei.

Denne fører til en vitenskapshypotese 1995, og som nå etter oppdagelsen av de fysiske lover en helt annen vei enn tidligere forskning, så kan jeg bekrefte denne som en holdbar Vitenskaps-teori. Den inkluderer nemlig spekteret til Newton, Einstein, Dirac, Hawking, og kvante-fysikerne ved CERN. Men en mengde mer enn det dagens teorier sier. I løpet av 40 sider begynner du å forstå dette selv! Om du er 14 år eller eldre! Etter 100 sider vil du kunne begynne å forstå felvirksomheten i hodet selv når du hører om partikler, sorte hull, galakser, soler, måner, ser du at kjemien og fysikkens gåter har åpnet seg for deg.

Descartes sier at "Jeg tenker, derfor er jeg!" I grunnen ingen dårlig erkjennelses-bekreftelse. 

Hegel sier at "Alt er forestillinger!" Han mener med det at vi selvsagt eksisterer, men at bare forestillingene er virkeligheten. 

Både Descartes tankevirksomhet, og Hegels dialektikk om at alt er forestillinger, glemmer en vesentlig viktig sak om virkninger. Hvordan skal vi oppdage tanken? Hvordan skal vi merke forestillinger? Tanker og forestillinger er et felles utrykk som mangler definisjoner. Tanken, forestillingen kommer frem i noe vi kaller bevisstheten. At vi får nye tanker og nye forestillinger kommer jo ikke frem fra at alt er tanke eller forestilinger. Noe skjer, en forskjell. Vi kan ikke være bevisst hverken jeget, tanken, forestillingene, uten at vi kan sammenligne med noe som at de ikke var der, eller at nye slike kommer, eller med noe annet, og at vi må sammenligne for at vi skal kunne si at jeg tenker, og at jeg er til. Det samme gjelder Hegels forestillinger. 

Det er denne sammenligningsfunksjonen bevisstheten har til å se forskjell, at forskjell skjer, at sammenligningen kan gi egenskapene to like, to ulike, er og ikke, som er nødvendig som del av vår bevissthet om at jeg er fordi jeg tenker, eller at alt er forestillinger og at disse kan endres eller være forskjellige. Fellesbetegnelsen tanke og fellesbetegnelse forestilling forteller ikke noe om tanken eller forestillingen, eller om noen drivkraft eller funksjon. 

Jeg hevder at "Vi, bevissthetsevnen, våre tanker og forestillinger, er et resultat av interaksjonen mellom forskjells-egenskaper, og sier derfor, og erkjenner derfor at vi merker forskjell, og da ut fra en forskjells-egenskap. Kort: "Vi merker forskjell", uansett hvilke oppfatning vi har av hva bevissthet er som selv må virke og fungere som en forskjellsegenskap om sammenligning er sant som egenskap, altså graden passer sammen eller ikke i naturen eller bevisstheten, eller mellom natur og bevissthet. Det samme gjelder for at tanker har rekkefølge-innhold og at forestillinger har rekkefølge-innhold, hvilket tilsier at forestillingene og tankene er ikke alt, men tydeligvis driftes av forskjellsegenskaper i et bedre system enn Descartes og Hegels ubestemte varianter. Hvordan kom Descartes jeg frem om det ikke fantes behovsgrader som fremstår som et jeg. Eller hvordan kommer Hegels Alt og forestillinger sammen. Vi, alt og forestillinger må være tilstede, men sammenligningen mangler årsak og virkning. Det er ingenting som kan bekrefte Hegels samling av tese, antitese, syntese, dialektisk kraft og motkraft, virkepotensialet, ellerforbinde årsak og virkning til en menings-sammenheng. Natur og moral er uten noe fast holdepunkt. Sikker begrunnelse logisk.

Det er av denne grunn, at vi merker forskjell som e forskjellsfunksjon som gir logikken med årsak og virkningsrekkefølger at jeg kan kalle dette like deduktivt logisk vitenskapelig, som at jeg kan kalle dette en erkjennelses-teori ut fra differensialkraften som den dypeste grunn-funksjon dette oppstår av og i. Les den!

Min erkjennelse er altså at: Jeg, vi, merker forskjell! - Som er eller ikke, to like og to ulike. Sammenligningen.

 

 

Evolusjon .no

 

Den logiske grunnfunksjonen som gir valg-funksjoner i felt-funksjoner og i bevissthets-funksjoner. Les Differensialkraften! Da får du vite hvordan bundne og selektive partikler dannes i universet og kjenner igjen hva som gjennom dette skjer mellom uorganiske og organiske partikkeldannelser, og hvordan utbyggende balanseringer kan skje i celle-funksjoner. Biologien, Genetikken. Og all forskning som man kan gjøre innenfor disse felt. For fysikere, kjemikere, kvantefysikere, så er stoffet viktig for å forstå de selektive og bundne formasjonene til elementær-partikler, og eventuelt kvarker.

Energia, drivkraftens funksjon, og feltforståelsen ut fra dette, vil gi ny og endelig forståelse av ekvivalensen og balanseforholdene i romtiden og dens partikkeldannelse supplert med en ny vei inn til de fysiske lover der vi ser alle de fysiske egenskapene vi kjenner på en gang. En figur alene viser hvordan effekten, ohms lov, akselerasjonen, tettheten, tregheten, spenningen, trykket, tidsforsinkelsen, motstand og strømninger henger sammen på en gang og alltid er del av alle feltformasjoner. Hva som spesialiserer og utskiller gravitasjons-turbulens-tettheten som et relativt jevnt felt lokalt, og hva som skjer med partikler og massedannelser gjennom dette og krumningsarten til dette rommet vil komme frem. Dere vil da forstå hvorfor jeg mener at vi nå kan beregne gravitasjonsenergien i det vi kaller det jevnenøytrale kraftrom i forhold til massenergier, og i forhold til våre egne effektmål, men jeg har ikke disse verktøyene til stede selv.

Les Differensialkraften!

 

 

Bok 1994 ut fra en likevekts-kraft-modell som jeg kom frem til i 1979 fra en analyse av rom, tid, bevegelse, former, egenskaper og virkninger siden 1972. Denne danner grunnlaget for den logiske differensial-funksjonen, energia-eksemplet, og hastighets-løkken for treghet og tids-forsinkelse, og grunnlaget for en vitenskaps-hypotese 1994.

Denne er igjen bakgrunnsfunksjonen som videre arbeid med balanse og fysiske krefter kunne ha til grunn for å opptre som de gjør, og oppdagelsen av de fysiske lover en annen vei en normalt, men som viser funksjons-årsaken til disse i den nyere bok fra 2018: Differensialkraften! Oppdaget 2013 ut fra min gamle modell.

Er tittelert i Nasjonal-biblioteket som Kamos – Forandringskraften.

 


fysiske-lover-vitenskapsteori.no

 

De fysiske lover har fra tidenes morgen gått igjennom historien forstått som balanse-utvekslingene i det gamle jord-luft-ild-vann-element-synet, og videre fra et alminnelig mekanisk syn fra Galilei-Newton-Kant som mekaniske bevegelses-rekkefølger, til de relative interaktive felt-utvekslings-teoriene for masser og partikler, og der de alle samme lovene er samlet i et energifellesskap, gjerne utrykkt som E=mcc. Feltvirkningene har som oftest samme mystikk som virkningskilder som mystikken rundt de eldre begrep om hva som er funksjons-grunnlag. Uten at en videre funksjons-beskrivelse for energien, drivkraften, bevisste og fysiske aktivtetsutløsere er beskrevet, henvises det til at Gud, eller i naturen så finnes det en slik funksjon. Vi kan like godt si at en slik funksjon finnes, og at den må være tilgrunneliggende for eksistens og virkning, der det er lite nytte å henvise til Natur og Gud når funksjonen er like uforståelig gjennom slike henvisninger om at den finnes. Hvordan virker den? 

       I boken Differensialkraften får du vite hvordan og hvilke betingelser som danner og endrer fysiske objekters felt-former og hvorfor da de fysiske lover i omdannelsene tvinges frem når det skjer energi-omvandlinger. Du vil forstå hva som gjelder ved transformsjons-felt, forstå felt, og forholdet mellom fysiske partikler og objekter, massens treghet og tids-forsinkelse. Ikke bare som det relative forholdet i feltstyrker og tall, differensialregning alene som pugging og kombinasjon av argumentasjon og utprøvelser i forskning,  og oppfinnelser teknisk, eller som samfunnsvitenskaper, men logisk funksjonelt dypere begrunnet. Det finnes her noen nye holdepunkter som faktisk finnes som gir et sikrere logisk analyse-verktøy for partikler, felt og kosmiske og fysiske lover. Noe som gjelder alle former som slike univers innta. Men denne funksjonen kan sammenlignes med bevissthets-funksjonene også.

Vi har lett for å tro at sikre holdepunkter ikke finnes! Kjenner du igjen dette?

Og utsagnet everything is nothing? Mange er kun opptatt av behovets metning?

Du er vel klar over at i det en fysisk lov gjelder, og den går over i en annen form for energi, så har den byttet sin fysiske formel med en ny. Energien er riktig nok konstant, men de fysiske forholdene skifter altså lover akkurat slik som tilstandene endrer disse gjennom felt-skifte-endringer. Du vil forstå transformasjonene når du har lest differensialkraften og se hvordan alle de kjente fysiske lover finnes igjen inne i de foranderlige feltformasjonene. Og balanseforholdene. Hva styrer partiklenes adferd og deres styrke? Drivkraften, Energia: Les Differensialkraften. Gjør et historisk hopp!

 

Kaosteori.no

 

        Kaos og kaos-teori. Alt tyder på at de mest eld-gamle begrep om kaos var rørlighet, bevegelse, uro, noe som allikevel kunne gjenta seg, men som ikke var så forutsigelig som de naturbevegelser vi stolte på gangen til, slik som dag og natt og månen. Når det gjaldt virvelvind, virvelstorm, malstrømmer, orkaner og storm-regn, så ga dette uorden. Dette var både mystisk, uro, ødeleggende, uorden, men slo seg til slutt til ro, orden og harmoni gjen-oppstod. Vi oppfattet dette som onde, eller sinte krefter. En annen side ved samme sak, himmelrommet, var at stjernene holdt seg i en sirkulerende virvel som byttet sirkulasjonsbreddegraden i løpet av året il nord og syd for ekvator. Denne virvelens opphav var ikke lett å tyde. Dagen oppstod med lys, sol, jevn blå himmel, en jevnere orden og oversikt, opplysnings-kilden.

        Da vårflommer og høststormer kom rundt samme stjernetegn-posisjoner, høst og vår-stjernetegntid, så oppfattet mange det slik at disse spådde, eller bidro til været. At skyet dag og natt kunne stenge stjerner, måne og sol ute av syne, virket urovekkende. Himmelrommet og stjernene ble slik til en uro som tross alt fulgte en fast syklus i sirkulasjon, og ble oppfattet som himmelvirvelen, urvirvelen , det vi var oppstått i eller av. Vi så at vi kunne få orden i uorden, elle rotete til i det som var ordnet. Etter stormen så rydder både mennesker, dyr og naturen opp etter seg i de fleste tilfeller. Himmelvirvelen var slik også, en fødestasjon av ny orden,ny dag,  nye planter, nytt liv, og ny tid med harmoni.        

         Vi oppfattet det slik at himmelhjulet, urvirvelen, urgapet, det gapende mørket som svelget jorden hver kveld, eller dagens lysende gap, den opplyste orden, at urgapet var både mystisk, og et prinsippielt opphav som orden stod opp fra, at urgapet, urvirvelen fødte ny dag, ny orden, fornuft, nytt liv og fornuft, logiske tilstander. Holdbar orden. Den gamle ideen om kaos kunne være helt tilfeldig eller gudenes vrede, eller gudenes befalning og ny orden. Men kaos virket lunefult, slik som været og fortidens gudeverden. Både i antikken og i begynnelsen av nyere tid kom tanker frem om at det var en balansekamp, en utjevning mellom kraft og motkraft som inntraff, og som utjevnet ga seg til ro igjen.          

           Newtons billede, Aristoteles, tildels Hegels helhet som dialketisk gange viser til en slik balanse, her kalt syntese. Marx stort sett enig. Underbygningene mangler, men erfaringen og tester viser vei mot at det tilnærmet er slik, ikke minst Einsteins E=mcc, og at vi regner energiene som konstante. Kaoset er her på vei inn i et konstant kraft eller energisystem som virker balansert på en eller annen måte. Kaos oppstår, men energi inn og ut er det samme, ikke noe vunnet eller tapt. Det viser det meste. GPS, Einsteins formler, kvantefysikk, viser at under kaoset vleger partikler og energier veier som utjevner seg på egen hand, lar seg ikke styre, men ordner seg gjennom selvregulerende utløsninger mellom tilstandene i rotet, kaoset. Til det blir ro igjen, orden og kosmos-tilstand. Fornuften er på plass igjen. Ligner litt ustyrelige smerter også dette kaoset.        

        Hesiod skrev opp en gammel skapelsesmyte som lyder slik: Hans bok regnes som verdens første hele ekte, og het Theagonia: "Fra Chaos, urgapet, har verdens orden, Kosmos, oppstått. Dette innebar både fornuftens orden, verdens orden, naturlover, og eros, kraften som drev mennesker og dyr sammen så de fikk barn.".

         Poenget er at kaos idag sorterer like mye innenfor tenkte kosmiske energi-systemer, men som en uro, ressonans, kaos, rot som er selv-regulerende, men energi-bevarende totalt sett, og derfor tilhører en tenk konstant energi-orden. Kaos-tilstanden har endret sin status fra bare rot og tilfeldighet til en viss grad for utbalanserende tilstand i virvlnde tilstander med for stor forskjell i bevegelseskraft-mønsteret der vi ikke klarer å få oversikten. Men at motkrefter viser utjevning. Så kommer de mer spesifikke data g logaritmer, energimål for kaos-tilstander innenfor en energi-orden, Det viser seg etter Einsteins modeller og også tidligere enn det at energiene forstsatt er konstant innenfor kaos-utvekslinger og den orden vi har etterpå når det er ro, kosmisk tilstand.

        Einsteins E=mcc, er i behold, og det er hva forskere har benyttet ved matematiske og tekniske modeller. Metrologi, GPS slik LAN fant opp for skip og senere amerikanske kommunikasjonssystemer bruker. Einsteins formler uvurderlige i forhold til beregningene til GPS og satelitt-systemer .Chaos-varianter er det mange av, slik at her spesialiserer man seg på hvert teknisk felt og de naturfenomener som gjelder, slik at en lærer å beregne dette best mulig. Og når en kan gjøe noe med slike tilstander eller ikke. Her er det logaritmer kommer til stor hjelp, og selvsagt, som differensialberegninger.

        Differensialkraften forteller mer om hva som hender og hvorfor i slike feltformasjoner, og det er lignende saker som skjer når vi sprenger partikler i Cern, at det oppstår kaotiske forhold som samler seg igjen slik som tilfellet med kvarker, mens det ellers er partikkeldelinger som kommer i kaotiske tilstander som kan balansere seg igjen etter en viss tid med uro, om de da ikke tar hver sin vei ut av der de oppholdt seg før splitting. Her er det mer å si. Hva kvarker angår så er energien like godt tilstede hele tiden. Men oppførselen undrer forskerne. Burde de ikke egentlig forlatt sin destinasjon? Hvorfor holdes de sammen når lys og elektroner og protoner som er tyngre ikke gjør det men flyr hver sin vei etter sprengning. Dette kan Differensialkraften gi et klart bilde av.

Les den! Klikk på bildet.

 

Kosmisk.no

 

Kosmos: et sammenlignings-objekt for astrofysikk, astronomi, kosmos-teori, kosmologi, vitenskapsteori. Gå til vitenskaps-teori.no, og trykk på bildet, som bringer deg til Differensialkraften, bok på differensialkraften.no .

Den kan best kalles delta-funksjons-kraften eller differensial-funksjons-kraften. En logisk funksjon i bunnen.

Denne fører til en vitenskapshypotese 1995, og som nå etter oppdagelsen av de fysiske lover en helt annen vei enn tidligere forskning, så kan jeg bekrefte denne som en holdbar Vitenskaps-teori. Den inkluderer nemlig spekteret til Newton, Einstein, Dirac, Hawking, og kvante-fysikerne ved CERN. Men en mengde mer enn det dagens teorier sier. I løpet av 40 sider begynner du å forstå dette selv! Om du er 10 år eller eldre! Etter 100 sider vil du kunne begynne å forstå felt-virksomheten i hodet selv når du hører om partikler, sorte hull, galakser, soler, måner, og kjemien og fysikkens gåter har åpnet seg for deg.

 

 

Kosmos-logi.no

 

Kosmos: et sammenlignings-objekt for astrofysikk, astronomi, kosmos-teori, kosmologi, vitenskapsteori. Gå til vitenskaps-teori.no, og trykk på bildet, som bringer deg til Differensialkraften, bok på differensialkraften.no .

Kosmos-logi, rart ord. Men det betyr her de logisk mulige argumenter, observasjoner, målinger, og dermed de logiske visjoner, hypoteser og teorier vi kan lage om Kosmos/Kaos. Kosmos handler ganske meget om likevekt, balanse i både volum, tetthet, masser og i, universet, og balanserte fysiske lover, matematiske og geometriske beregninger. I de logiske funksjonen til differensiakraften kommer det frem hvorfor vi kan benytte differnesialligninger som kan samstemme med lignende feltformasjoner, former og virkninger hos objekter i verdensrommet, himmelrommet, universet, i feltteoriene og transformasjonsligningene våre, og i og som Kosmos!

Hvor kommer logikken inn her: Les Differensialkraften!

 

Kosmoslogi.no

ingrnting

 

 

logisk-funskjon.no

 

Den absolutte og endelige logiske grunn-funksjonen! Differensial-funksjonen til differensialkraften.

Om det ikke finnes noe i det hele tatt, hverken tomt eller fyllt, ingen forskjell, dermed ingen like og ulike, og ingen virkelighet eller mulighet, ingen årsak og virkning, og at endring, det at noe kan skje, en forskjell, så finnes ingen logiske satser, funksjoner! Om derimot det motsatte, annerledes, forskjellen fra denne tilstand finnes i stedet, det vi kan kalle Noe, Altet, som ofte på folkemunne går under begrep som Gud eller Naturen som funksjons-årsaker, så kan vi ha forskjell. Først forskjellen fra det nevnte absolutte ingenting som i sin definisjon er umulig.

Forholdet forskjell og ikke forskjell, er en forskjell. Vi kan godt kalle dette funksjon og ikke-funksjon, 0 og 1, A og ikke-A. Poenget er at hverken funksjon, 1-0, eller Noe, Gud, Natur, A-ikke-A, årsak-virkning, mulighet og virkelighet finnes uten en slik forskjell, eller en total forskjell. Forskjells-funksjonen virker som den grunnleggende funksjon for eksistens, at noe er, eller at vi kan sette opp foskjellen Er og ikke-Er, være og ikke-være, væren og ikke-væren, fordi ellers fungerer ikke årsak-virkning, egenskaper, former, tid, bevegelse, energi, drivkraft, styrke, at det mulige og virkelige kan settes opp mot det umulige og uvirkelige. Uten dette finnes ikke sannhet eller løgn, riktig eller galt, ondt eller godt. Alt eksisterende er først og fremst avhengige av denne funksjonen. Fordi den er betingelsen for at noe Er Til.

Dette gjelder før vi snakker om Hva som er årsak, Hvem som er årsak, Hvordan årsak som danner, gjør og kan noe! Det gjelder for nødvendige og tilfeldige prosesser, for ingen prosess kommer unna. Når vi først har forskjell, kan n vi få lik og ulik, like og ulike, to like og to ulike, enten vi forstår dette generelt uten å tenke over dette videre, eller at vi oppfatter det som analogt eller digitalt, altså som jevn økning av noe, eller klare avbrudd lignende funksjon, ikke-funksjon, 0 eller 1. Dette er forskjells-funksjonen som er betingelsen for at vi får virkning, en videre utstrekningsdel, en videre bevegelses-del, hendelse, prosesser.

Når vi først har fått like og ulike slik, kan vi finne funksjonen er-lik, som er den første sammenligningen med svaret er lik eller ikke-lik. Med flere slike sammenlignet på samme måte, slik som to forskjellstilstander kan vi danne de logiske satser som heter: og, eller, ikke, er, både-og, enten-eller, og ikke-både-og, ikke-enten-eller, hvis som er alternativ både-og, enten eller og lik, ulik med, som betyr at vi kan skifte ut, velge, sammenlignings-faktorer med svaret er lik med eller er ulik med. Å finne noe umulig i et svar betyr også lik med eller ulik med behov eller eksistens av funksjon. Gjentagelsen, repeat, betyr en gang til av det samme, eller en gang til av funksjoner, uansett hva. Altså tellere og regnere, og brukbare sammenlignere.

Alle de logiske funksjoner er på grunn av forskjellen er og ikke-er, sammenlignings-funskjoner, at vi kan sammenligne noe som i naturen er noe som passer sammen, tilpasning, og i bevissthetens begrep, sammenligningen av om noe stemmer overens med behov, følelser, bevissthet om noe i forhold til noe annet, altså valg-prosess for bevisste sammenligninger. Eks: Ja, jeg er sulten. Jeg orker ikke! Jeg vil! Jeg gjør som deg. Tilpasning i funksjoner i natur, i logikken, matematikken, geometrien, i differensialligninger, eller i bevisstheten, at noe stemmer eller ikke, er likevedige sammenlignings-funksjoner om det som passer eller ikke passer, grunnet denne grunnleggende logiske funksjonen. 

For bevissthets-funksjonen som selv må bygge på forskjells-funksjonen for å merke forskjell på like og ulike, at noe er eller ikke er, og som også er prosess-funksjonen til bevisstheten, å sammenligne noe som aktuelt, ikke-aktuelt ut fra behov, saksforhold, tilstanden i hvert øyeblikk eller sammenlignet med forholdene på lengre sikt, gjelder det samme. Forskjellen avgjør om det er eller ikke er, om de er like eller ulike, som igjen er utgangspunktet for kjetn og ukjent, og dermed mystisk og logisk, og denne sammenligningen er avgjørende for gjenkjennelsen som minne, husken og bevisstheten er avhengig av for orientering og oversikt som også likt som froståelsen er sammenlignings-prosesser.

   Behov og sinnstemninger er også endring av energi og tilpasninsmengder, akkurat slik tryggheten vår er, angst og lyst. Her er det også etterfyll og utkast som er gyldig, samt at dette skal tilpasses balansen i øyeblikket eller på lang sikt. Mer og mindre eller passe bra, er altså ikke bare en fysisk og nevrofysiologisk målstokk ut fra hva et menneske bevisst føler. Men de kan ha opprinnelse i samme kraft eller energi, men at møsntrene i kraft-feltene er himmelhøyt forskjellige i oppførsel. Vi kjenner virkninger av følelser, behov, tenkning og fysisk aktivitet, og av sansning bevisst. Vi kjenner også igjen årsak og virkning som rekkefølger i det fysiske vi iaktar og i menings-rekkefølger, og innrømmer at vi ikke kjenner til alle årsak og virknings-tilfeller som er gjeldende. Altså kjent og ukjent. Gjenkjennelsen og sammenligningens arena.

   Slik skiller ikke fysisk årsak og virkning seg fra bevisste meninger. Men bevisstheten har ut fra behovene sine, muligheten til å velge likegyldighet, eller at tilfellet, saken, ikke dekker noe behov eller gir signal om at det kan være aktuelt. Derfor ser ikke mennesket det som er aktuelt og drukner ofte i sine vante behov som har virket tidligere, eller tror at det er dette behovet de må dekke for å finne løsningen på noe som kun har løsning andre veier! Mange har for mye av behov å dekke eller for alvorlige overlevelses-betingelser som kan sette hindre i veien for den videre innsikt. Behovsdekning og overlevelses-vilkår er i seg en erfaring utenom det som er systematisk balansert liv.

Forskjells-funksjonen er slik betingelser for matematikk, logikk og geometri, språk, symbolikk, kryptering, omformingene, og også for de differensial-ligningene som de fysiske fag-kretser benytter seg av for kosmos, romtiden, bevegelsesenergiene, og balanse-forhold i slikt som der a er lik med b i ligningene, og for se forskjellen på likt og ulikt i svar, observasjoner.

 

Grunn-funksjonen som danner logiske funksjoner finner du forklart i Differensialkraften på differensialkraften.no

Logisk-Funksjon. 

Funksjonen som skaper logikken, og alle logiske variabler.

Logisk Bevissthets-funksjon.

Logisk funksjon som gir de fysiske lover og transformasjoner, felt-virkninger.

Logisk funksjon som skaper romtiden, energien, styrken, kraften, drivkraften.

Logisk funksjon som danner funksjons-mekanisme for språk, symbolikk, matematikk, signaler.

Les Den!

 

 

Paradigme-skifte.no

 

 Paradigme:  Dette er et Test-Eksempel. Utbygnings-fase. En vits:  Paradigme-beltet: Kast det! Ellers er alt seriøst!

           Paradigme betyr referanser for forståelse av alle bevissthets-begrep og lignende begrep om mål og måleteknikk, men også å merke forskjell, slik intuisjon, sanser, behov og bevissthetens funksjoner gjør. Både fysiske forhold, det kjente og det ukjente, og bevisste begrep vi har, fungerer som sammenlignings-funksjoner for det vi oppfatter som like og ulike, at noe er eller ikke er tilstede som virkelighet eller mulighet. Et livssyn skaper gjerne et rammeverk for vår forståelse. Det er nyttig til egne behov, eller bare til litt av våre behov. Noen ganger hjelper det mye, særlig der vi setter opp murer mot det vi mener er farlig enten det er farlig eller ikke. Dette betyr at samfunnsvitenskaper, psykologi, nevrofysiologi, hvilke referanser som benyttes for å underbygge livssyn, eller science fiction, har sine paradigme-rammer. De inneholder veivisere og midler, retnings-anvisninger som viser til byggeklosser som gir det faget, fantasienes innhold, og de tekniske og vitenskapelige løsninger som passer ut fra grunnfunksjonen vi her henviser til når vi argumenterer for slik vi mener noe er eller må være, eller som kan være riktig løsning. Så langt vi har kommet innen et forståelsesfelt så er det også det beste vi klarer å forstå, tro eller vite.

             I vitenskapen vil forholdet mellom rom, tid, bevegelse, og styrkeformer, energiene, i naturen, kalt den fysiske natur med sine lover, være slike paradigme-faktorer. Faktorene er regnet som byggestener i forståelsesbildet, og samarbeids-forholdet vi kan utlede for forholdet mellom faktor-delene, slik som mellom relative romtid-energi-felt, er det som skaper forholdet mellom byggestens-funskjoenne vi henviser til og så langt dette byggverket kan strekke seg for å forklare virkningsforhold i naturen fysisk, det som kalles paradigme-feltet, eller som gir grense for forklarings-evne, paradigmerammene. Grense-sonen for hvor langt forklaringene strekker til ved hjelp av funksjons-faktorene kalles også paradigme-beltet.

            Thomas Kuhn var den som i bok 1962 forklarte det slik ved begrepet paradigme-rammer og paradigme-beltet, for å vise hva fysiske referanser og funksjoner vi kjente til holdt seg innenfor som en viss logisk sammenheng vi kunne forstå endel av. Han mente også at dette forklarte gjennombrytende forestilinger om jorda, materien, verden, himmelrommet, kosmos, altså som fysiske funksjoner og bevegelser i naturen, de nye verdensbilder og forståelse av fysisk natur, som vi kunne etterprøve, måle, så langt det virket holdbart. Da sprengte vi det gamle paradigmebeltet og fikk nytt paradigmefelt, og et nytt belte. Men det er ingen sikkerhet for at de som med sine forskjellige livssyn skulle utlede forsståelse av nye innkommende data om verdens fysiske forhold ville trekke riktige konklusjoner om den samme fysiske naturen.

           Troende og ikke-troende legger også til grunn sin holdning til hva de tror bevirker årsak-virkning i naturen. Det kan være enighet om virke-felt, virke-måte, det samme vitenskaps-syn de bedømmer og i samme tidsperiode og i samme fakultet, eller som autodidakte, selvlærte, har som møterom der de deler meninger. Men at de allikevel har helt forskjellige oppfatninger av hva som er grunn til at det virker, og hvordan det virker som innspill fra underliggende årsaks-funksjoner til det som er et mønster i naturens fysiske hendelser. Gud, eller Naturen selv, eller ukjente prinsipper, logiske og mystiske årsaker til at noe virker.

              Paradigme-skiftet er når noe kan beregnes, bevises, forklares, stort sett i så sikker grad at de fleste troende og ikke-troende interresserte, fagfolk, vitenskaps-forskere, tilslutter seg et nytt oversikts-syn for naturens fysiske regler, kosmos/kaos, hvordan grunn-funksjoner, nye brikker, spiller sammen og danner grunn for slik de ser sammenhengen i natur, kosmos, fysisk sett. Å tilslutte seg nye betingelses-rammer for den fysiske natur-forståelsen vitenskapelig sett, betyr å måle, beregne matematisk, geometrisk, logisk deduksjon, måleapparater. Forskere og andre kan etterprøve dette så langt de tror sin forestilling ved den nye veien er holdbar. Med tiden finner vi stadig ut mer. Dette fører til nye funksjoner å ta hensyn til som ikke er forklart tidligere, og om det nye synet forklarer dette på godkjent måte av gruppene som arbeider med slikt, så vil dette på den ene siden bryte paradigmerammen, sprenge paradigme-beltet, skrå-sikkerheten vi hadde tidligere, og føre til aksept av et nytt syn på funksjoner i naturen og hva disse funksjoner er istand til. Paradigme-beltet blir oft kalt beskyttelses-belte, altså trygghets-beltet eller holdbarhets-beltet. Livs-oppholdet fungerer, og du driver med normal-vitenskap, en viktig del av utviklingen og holdbarheten. En slags moral.

              Ut fra dette nye synet må det normalt bli forklaringer som vi kan beregne, finne ut mer av i den fysiske naturen og dens lover og oppførsel enn vi kjente til tidligere.

              Det er helt klart at Anaximander sprengte et slikt rammebelte 600 fkr. Han kom med et felles grunnprinsipp, funksjon for rom, tid, bevegelse og former, balanse, gjenstridighet, motkrefter som innebærer et universelt relativt system for romtidbevegelser, og han mente at livet kunne ha utviklet seg i mudder, og endret seg i takt med at jorden eldes. Da mente han det måtte ha vært en lang utvikling når menneskebarnet var så forsvarsløst ved fødselen. Han ga altså en relativitets-teori og en utviklingslære alt 600 fkr. Han gjenga rom-tid-bevegelse og former slik: Alt er ett bevegelig og uendelig! Altså et relativt produkt likt Einsteins. Dets prinsipp var det grenseløse prinsipp. Dets gjenstridighet skapte de relative former, altså kraft og motkraft, formene bevisst og fysisk, som han kalte egenskaper, som han alltid mente var kvalitativ funksjon: Bevisst definert.

            De neste som gjorde noe med betydning for et fysisk verdensyn, var Anaximenes, Parmenides, Pythagoras, viktige biter fra Empedokles, Heraklit, Anaxagoras, og ikke minst hva direkte tester angikk, Demokrits argumenter og syn på begrep om atomer. Platon og Aristoteles gir oss visse begrep om former. Men Aristoteles er den som skiller vitenskapen ut som egen fag-disiplin der beregning, måling, riktig måleutstyr og metode var viktige faktorer som måtte tilpasses den aktuelle vitenskapen. Han ga nøye beskrivelser av hva han kallte årsak og virkning, at bevegelsesrekkefølgene var hovedfunksjon her, og at bevegelse var alle hendelsers årsak. Både i bevisste tanke-rekkefølger og ved fysiske observasjoner. Og at ting tok tid. Da bevegelsen var alle hendelsers årsak mente han at en grunnfunksjon måtte være en ubevegelig beveger, noe som kunne få et fraspark, få frem dyttet, en bevegelseskilde han så som alle tings årsak og drivkraft, som han kalte energia. Energia er funksjonen som skaper energiene eller bevegelses-energiene. Ikke at en energi virker i forhold til like mengder motenergier. Aristoteles mente også at den totale energi-mengde, drivkraft, var konstant.

           Både Euklid, Arkimedes, tidens astronomer og matematikere, falt for Aristoteles lære som var vidt spredt, ikke minst ved de gamle fakulteter og ved biblioteket i Alexandria som også fungerte som universitet. Her var også mange filosofer og filologer, språk-tolkere, og menings-tolkere, med mål å finne ut hva som var den virkelige meningen eller metoden som de fant fra langt eldre dokumenter. Dette er tiden mellom 300 fkr til vestlig tidsregning år 0. (300-0 fkr.). Under muslimenes fremmarsj var faktisk både Platon og Aristotles de annerkjente i vitenskapsøyemed frem til 1200-tallet da Europeerne tok over mye av det samme synet på Aristoteles, ikke minst gjennom Thomas Aquinas ny-aristotelisme. 

          Det blir sære kår for vitenskapen mellom år 0-1100-tallet spesielt i vest-Europa, kanskje frem til 1500-tallet, mye grunnet eksperimenter på mennesker i vitenskapens navn og fordi viten ble brukt til våpen-utvikling, krig. Fra 1200 ekr til 1600 er det en rennesanse av gresk-romersk viten, og teknologi, og her hører vi om Roger Bacon, Flere franske studenter og lærere som utprøver forhold med bevegelser, Boktrykkeri, Leonardo da Vinci. Vinci mener at han har pekt på hva slags forskjellige bevegelses-former, krefter, som finnes, og finner gravitasjon, elektrisitet og magnetisme som svært interessante. Og det er all grunn til å tro at Copernicus, Columbus, Tycho Brahe, Galilei, Kepler, Francis Bacom og Descartes spesielt ble kjent med dette i forholdet til fysiske bevegelser og gravitasjon, noe som Empedokles, Pythagoras, Arkimedes, Euklid hadde berørt, der Aristoteles modell ble regnet som suveren gjennom hele tiden fra 300-tallet før vestlig tidsregning til 1600-tallet. Det er disse sine tanker som gjør at Galilei, Kepler, og spesielt Leibniz og Newton gjør sine gjennombrytende oppdagelser rundt 1690, der tiden fra 1700 til 1900 virket enerådende ut fra Newtons mekanikk. Fra 1890-1910 skjer endringen i det fysiske verdensbildet da Einstein med Relativitetsteori, E=mcc, lyset som hastighets-konstant-referanse med mer,samt gravitasjonslovene og feltlovene for massevirkninger kom i slutten av 1915, presentert som kosmisk teori i 1917.

           Det er helt klart at Galileis oppdagelse og Descartes sammenfattende syn er et paradigmeskifte i historiens syn på den fysiske naturs betingelser, likedan at Newton knesetter et holdbart paradigme-brytende syn på all fysisk natur vitenksapelig, og at atomteoriene og kjemien fra rundt 1800 og standardiseringer av enheter, og videre kjemisk, elektrisk og magnetisk forskning, lys og temperatur, skaper et paradigmeskifte av natur-oppførsel fysisk-vitenskapelig. Med Maxwell-Lorentz-Planck-Einstein, endres oppfattelsen mot et nytt paradigmeskifte, ny verdensforestilling, Ett nytt syn på den fysiske natur og romtid-forståelse, samt feltvirkningsforståelse. Tildels ligger også Diracs Kvantefysikk som den spesielle relativitetsteori inn under den samme relativitets-teori-oppfatning. Hawking viser det samme for Einsteins Generelle Relativitets-teori, at kosmos, sorte hul1l, energi-ekvivalens, fungerer også i kosmos.

            Så sent som i 2016 ble de første gravitasjonsbølger målt fra sorte hull, og i 2017 det samme fra nøytron-stjerne-kollisjon der lyset og gravitasjonsbølgen nådde oss likt etter hundrevis av millioner års reise, at gravitasjonsbølger og lysbølger har samme hastighet. Det hadde vi alt målt for tide-vanns-efekter, ved månens gravitasjon. Også at elektroner går over i lysbølger og at lysbølger i høy energi endres til elektroner. Videre forklaring om partikler finner vi andre steder, blant annet i boken differensialkraften. Ellers alle data fra CERN, Esa, Nasa, astrofysikk, mineralogi, biologi, fysikk, kjemi, generell atomfysikk.

    Roger Bergersen

NB videre... at rabler ned noe som kan være både riktig og galt som test, men les det.

         Om rasjonalitet og irrasjonalitet, så er det karl popper, Thomas Kuhn rasjonalist, Lakatos, Feyerabend alt er tillat, og Ernst Mach som uttaler seg om det mest viktige. Deres rasjonalitet og irrasjonalitet handler jo i den grad om hva de tror er sant eller usant, at det rasjonelle skal virke logisk, og at det irrasjonelle skal virke mystisk, at det er rimelig kildegrunn og rekkefølge eller ikke, altså om det er orden eller uorden, kaos eller kosmos i gammel betydning. Det er bare det at sammenlignings-referansene mangler i høy grad. Der Popper og Lakatos mener at det er rasjonelt, en logisk funksjon og forståelsesmulig natur, så mener Kuhn og Feyerabend at det heller er mystisk og ikke mulig å finne ut av naturs grunnfunksjoner eller årsaker. Alle mener at de kan finne veiledende lover.

       Men som Hume og Bertrand Russell så er det meste vaner, uforutsette brytninger inntreffer, og vi skal være glad for at sansynlighets-beregninger og oppmerksomhet er på plass ovenfor naturen. Kuhn viser til at ny forståelse av naturen eller vitenskaplige data til tider endrer helt på den alminnelige oppfatningen av fysisk natur. Og for den sakens skyld begrep og forståelses-innsikt, forståelse av bevissthets-begrep. Endringene i det vitenskapelige fysiske funksjonsbilde, gir nye grunnfunksjoner og nye grenseforståelser av den fysiske verdens oppførsel, og dette er grunnfunksjoner som er byggeklosser for hvor langt og organisert de kan bygges ut som naturfunksjoner, og kalles et referansesystem, koordinatsystemer, funksjonsverdier som også er de referanse-faktorene som kalles paradigmefunksjoner, paradigme-faktorer. Kuhn mener at nye verdier gjør at et helt nytt mønster og struktur vil bygge seg opp om alt nytt tilsier dette, til et nytt syn på naturfunskjoner og lover.

        Det nye fysiske naturbildet er da et nytt paradigmefelt. Både grunnfunksjoner og kombinasjonene de kan bygge ut, skaper rammen rundt hele det nye fysiske naturbildet og er paradigme-sonen. Det som er funksjonelt for tønna og oppe i tønna, mens tønneveggene er grensen, paradigmebeltet. Et nytt syn kan strekke seg lengre. Og da sprekker beltet, tønneveggen, og slik sett så er nye paradigme-faktorer og nye data, noe som sprenger en altfor innskrenket forklaring eller lovmodell, og de nye faktorene benyttes til å bygge et helt nytt system etter at en er sikker på at det må fungere slik. Et paradigmebelte er sprengt og en ny paradigmesone dukker opp, som fremdeles forklarer de gamle verdiene, men også de nye forholdene som det gamle ikke kunne forklare.

        Feyerabend antyder en viss irrasjonalitet, mystikk selv. Han sier at alt er tillatt. Altså som utprøving og tanke i fysikken, for å finne ut av noe. Han har likedan som de som mener at noe spesielt ikke er tillat, eller at alt ikke er tillat, ganske lite logiske eller legitime avtaler med naturen eller med skriftene som tilsier dette. Alle som mener at alt for seg selv er alt tillat, så er den logiske og legitime grunnen borte. Vi kan fint dekke våre behov, men det har ikke med noen spesiell tillatelse eller ikke å gjøre. Tillatelsen er her en oppfatning av at en har gitt seg en rett, eller tror noen eller noe har gitt seg rett, eller naturen har gitt seg rett til alt og hva som helst i vitenskapens navn. Men slik sett kan vi fort sprenge av oss handa selv, eller stryke med, lure andre til å risikere det samme, slippe atombomber, og som religiøse her sier, «å, gud vet hva». Det er i alleall ikke lenger noen moralske hensyn og sikker holdbarhet for vitenskapelige funn, at de er riktige, så hva i all verden menes med tillatelse. Dette er kun lyst-behovs-deknings-tillatelse. Alle kan finne på slikt, enten drifter tvinger det frem eller ikke.

        Mach sier dette om Popper, kuhn, Lakatos, Feyerabend, deres rasjonalisme-irrasjnalisme-kamp om naturen er logisk eller mystisk, deduktiv hele veien eller ikke for innsikt vi kan tilegne oss: Alt de gjør er kun tanke-økonomi, altså å lette på løsningsveier eller forståelse av den fysiske natur. Men her glemmer også Mach at bevisstheten og naturen er sammenlignings-funksjoner. Også Mach mangler logiske referanser her, eller om vi vil, referanser, sammenligningsgrunnlag i det hele tatt. Vi må angripe alt dette an ved ny annalyse av disse begrepene, og erstatte de med hva de peker til. I allefall en et dybde-dykk i naturen. Praktisk, logisk deduktivt, og muligens forståelig.

       Vi forstår sikkert at dette også handler om kilde og mål, årsak og virkning, eventuelle rekkefølger eller innvirkninger som endrer rekke-følgene i hendelser, altså ulike faktorer av årsak og virkninger. Ikke minst om naturen innehar disse funksjoner selv uten at det betyr at det er bevisst planlagt, noe som det er alminnelig å debatere, krangle om, i vitenkskapen. De mangler et holdbart sammenlignings-grunnlag overhode.

Det gjør ikke Differensialkraften! Les den!

      Slutt testside. Rablet for å teste skriv på domenesider.

 

 

 

 

 

Rom-utstrekning-space.no

 

Rommet, ofte kalt tomrommet, himmelrommet, verdensrommet, universet, kosmos, kaos, ytre rom og indre rom, intet, det mørke intet, plass, en væren, væremulighet, som ofte tenkes som en plass, sted som kan fylles og tømmes. Poenget med denne oppfatning av rommet er at det har lengde, altså en utstrekning, som alle lengder, høyder, bredder, punkter, linjer, flater, volum, og former, som bevegelser og virkninger som ikke minst naturformene og livs-formene kan opptre i. Dette rommet har retninger, et slags alle veier, opp og ned, til sidene, bak og foran, som enten vi kan oppfatte i forhold til punkter, posisjoner, eller helehetlig sammenhengende rom uten punktgrenser, det vi, Einstein, kaller kontinuim, eller som vi kaller kontinuerlig, uopphørlig forbindelse i retninger, det neste, og det forrige, som en slags samlet sammenhengende funksjon. Dette rommet har det jeg kaller en differensial funksjon for å kunne opptre som rom og retninger, og slik sett finner jeg en funksjon som skaper rom, utstrekning, og som en og samme funksjon, i former og felt som rom-bevegelse, eller det vi kaller romtiden og relativitetens opphav. Dette bevisstgjøres du i boken Differensialkraften.

Rommet og tomheten er ikke så tomt at dette ikke har retninger, det forrige og det neste. Differensial struktur. Det er ikke tommere, mer intet, enn at det kan tømmes eller fylles, kan bli helt fyllt eller helt tømt. Det kan vi ikke med et absolutt Ingenting! Rommet, tomheten, avstander, retninger kan analyseres og deduseres logisk. Finn ut hvilken unik differensial-funksjon som ikke er forklart tidligere i bokenDiffernsialkraften.

 

 

Tid-tiden.no

 

Tidens opphav i referanser som dag og natt, solens skyggevandring med en pinne som gir oss solklokke, salt-ur og vann-ur, hvordan vi har brukt 12 fullmåner i året for å dele dag og natt i deler, og videre 30-dagers-måned som deling av timen etter netter representert av månen, og der solen har blitt telt med samtidig og gitt tilsammen 60 minutter, videre delt i 60 sekunder i nyere tid, ved siden av det samme for astronomisk observasjon for øst-vest, nord-syd, og der 15 grader gir en time likt som minutter. Den egentlige tiden som fysikerne her holder seg til, stammer altså fra romtiden, eller rom-form-bevegelser, kalt romtid-bevegelses-formasjoner/energier(styrke-tetthet), målt kraft, effekt: Kan ikke forstås uten at den funksjonen som gir rom-tiden og dens feltformasjons-virkninger. Dette fører til at fysikernes tid og den enkeltes behovsfølelses-tid som alltid er hva som helst behovs-mål, logisk kan utredes fra den logiske funksjonen til differensialkraftens differensialfunksjon, som skaper begge tilstandene: ALL TID!

Fysisk tid virker slik at den gjerne følger en bestemt takt for måling av bevegelser, energi-bevegelser, eller forskjellen mellom energibevegelser. Dette skjer ved at tidstagingen skjer fra et tenkt sted, en destinasjon som bevegelsesforskjellen, hastigheten måles fra. Dersom bevegelsen øker så blir tiden kortere for den samme strekningen og dersom bevegelsen senker hastigheten så blir tiden lengre for den samme strekningen. Alt i forhold til en jevn hastighet, jevn akselerasjon eller en middelhastighet for alle slike variabler.

             Det samme skjer om bevegelsen eller klokke-mekanismer slår løkker på seg i farts-retningen, for da synker hastigheten mellom a og b, eller at klokken går tregere. Når feltlinjer i rommet eller ved masser, krummes innover mot objektene mer og mer, så danner feltlinjene hastighetsløkker. Dermed blir tiden tregere ved objekter sett fra målinger for slikt. Tregere gravitasjon og felt, høyere trykk, begrenser rette bevegelsesstrekk, spesielt når de krummer seg i objekter. Denne veien må gravitasjonen ta gjennom objektet. Gravitasjon og antigravitasjon har med forholdet mellom drift-strømningen til trykket i rommet, og tryk-kutjevninger å gjøre i forhold til nære og fjerne gravitasjonsfelt som krever balanse, og elektromagnetiske felt kan gi lignende effekt, der vi kan konstantere at elektrisk og magnetisk energi og summen av gravitasjon fremdeles er E=mcc, en konstant energi, og at de derfor må være tranformasjons-bare feltenergier, omdannelige.

    Tidsforståelse som sammenlignes med behov, er slik ut fra behovets stillingsgrad. Lignende trege og akseleresnde effekter mellom tid og behov finnes her, men behov kan velge sammenlignings-funksjon selv. Men kan også sammenligne med fysisk klokke. Da blir klokketid fysisk og opplevelses-valgt klokke oftest forskjellige fra hverandre i de fleste tilfeller. Nå er de fysiske klokken som skal skilles fra den valgte klokkens takt. Da blir den jo lengre eller kortere. Men en smertetid ventetid, kan jo riktig nok være lengre en vanlig akseptert smerte eller venting. Tiden fysisk kan ikke, og skal ikke endres for fysiske hendelser. Behov skiftes hvert øyeblikk. Det kan man ofte beregne med fysisk klokke.

Hverken fysisk tid eller behovs-tid forteller hvorfor tiden finnes, annet enn at den er med som slik bevegelser fysisk er, del av hendelses-prosessenes lengde fra dens begynnelse til densslutt. 

Les Differensialkraften som forklarer slikt mer omstendig og løser opp i disse sakene.

 

universteori.no

 

Differensial-funksjoner ut fra forskjells-egenskapen.

Rom

Om det er en forskjell i den forstand at noe ikke endrer seg, som virkning, bevegelse, eller at noe nytt eller annet skjer, og vi lokaliserer en annen posisjon så kaller vi dette utstrekning. Vi kan oppfatte dette som et punkt, en posisjon, et sentra eller en del av en kontinuitet, noe som henger sammen uten avbrudd. Om slikt kan lærde krangle.Utstrekningen kunne ikke vært til om den ikke hadde en tvungen forskjells-egenskap, forskjells-funksjon som opprettholdt seg. Grunndannelsen og opprettholdelsen av rom, utstrekning må skyldes en slik forskjells-funksjon. Vi kan godta at dette kalles funksjon, eller virkning. Her er alle tre aktivt med: En forskjells-virknings-funksjon. De er det samme. Uten denne vi rommets utstrekningsnatur falle sammen.

Petit: Det kan være nærliggende å sammenligne en slik funksjon med et trykk, men her er altså ikke virknings-endringen og bevegelses-endringen med som en differesierende differnsial-funksjon enda!

Bevegelse. Også fysisk virkning og fysisk tid.

Om det skjer en forskjell, at det blir en forskjell, fra en posisjon til en annen, så kan vi kalle dette en aktiv funksjon, eller aktiv virkning, som vi kaller virkning eller bevegelse utover den posisjon som er til en ny posisjon. Vi kan oppfatte dette som tetthet, styrke, kraft, energi, virknings-energi, bevegelses-energi, og i fysikken har de nå benevnt bevegelse som endring.

Endringen kan ikke finne sted uten en forskjells-virkning. En differensial funksjon eller en differensierende funksjon. Vi kan si at vi har to forskjellige slike forskjellsfunksjoner vi kaller endring, virkning, bevegelse. Den ene gjelder for at vi kun tar utgangspunkt i rekkefølger slik at får det som ligner det forrige og det neste, kontinuerlig eller avbrutt mellom to tilstander, og dette kaller vi årsak og virknings-rekkefølge eller helt tilfeldig random rekkefølge som ikke har kontaktsom årsak og virkning i en kontinuitet.

Den andre tilstanden til en forskjells-funksjon vi kaller endring, virkning, bevegelse, er den der foholdet er balansert, likeverdig, like mye av det samme som funksjon og tilstand, som endrer seg. Da må disse tilstandene alt være aktive, og like aktive, slik at vi får det vi kan kalle en utveksling når endringer finner sted, at det blir en forskjell fra slik det var, fra det forrige til det neste. Enten vi tenker bakover eller forover i en prosess. Her blir en posisjon forskjell fra seg ved at virkningen, funksjonen gjør et posisjonsflytt, men ikke uten at forrige posisjon erstattes med en likedan aktiv funksjon som forskjells-funksjon, virkning.

Dette vil følge en rekkefølge vi kaller årsak og virkning dette også. Men vi kan godt sette inn tilfeldige verdier tross alt, men da får vi brudd i årsak og virknings-tilstandene. I dette tilfellet får vi hverken kosmos eller kaos, orde eller uorden som har kontakt. I de normale kaos og kosmos-teoriene så er det faktisk fremdeles regnet som at det ut fra fysikkens observasjoner og energi-konstant, fremdeles må være årsak og virknings-rekkefølger som tilpasser seg. Som likeverdige mengder aktiv virkning, altså en differensierende differnsialfunksjon som er balansert og likeverdig fra punkt til punkt, posisjon til posisjon, sentra for sentra eller i den sammenlignbare kontinuitet av foreksempel rom og tid, rom og bevegelse, eller i romtiden, eller i romtid-felt-styrke-formasjoner.

Vi kan aldri utelukke forskjellen fra tilstanden som posisjon og retning i rom, eller som bevegelser og virkninger i romets posisjoner og retninger. Vi kan ikke si at det er bevegelse og virkning først og så kommer forskjellen. Vi må alltid si at forskjellen er likt med bevegelsen, tiden og virkningen. Vi kan heller ikke si at det er forskjell først og så er det rom eller bevegelse etterpå. Rommets utstreknings-posisjoner, bevegelsen og virkningen, og deres forskjell er på likt, og derfor er disse alle også forskjellsvirkninger.

Forskjells-egenskaper, noe som gjentar seg felles for rom , tid, bevegelse og styrketettheten og dens endringer. Forskjell er altså en av de indre egenskaper som funksjon til rommets eksistens, til virkningens ekistens og til bevegelsens eksistens. Energia som betyr drivkraft, den første beveger, bevegelsen eller styrkens årsak, er altså en forskjells-funksojn som differensierer seg, og i den fysiske verdens vitenskaplige arbeide med bevegelse og virkninger, samt styrke, kalt energi, eller bevegelses.energier, så er denne funksjonen, energia, årsaken til virknger, tetthet styrke og bevegelse, bevegelses-tid, hastigheter.

Energia, drivkraften, inkludertt energiene, tetthet, styrken, kraften og bevegelses-energi-formasjoner/feltvirkninger.

For at alt ikke skal stå stille i foreksempel en balansert tilstand, så må grunnfunksjonen differensiere seg, men her uten at den endelige styrke, energi går tapt. I den alminnelige tilstand der noe antar formasjoner, tetthets-formasjoner, så vil det bli tap om det ikke tilføres like mye. Som en formasjon så vil dette svekkes men erstattes like mye av noe annet med samme verdi på stedet i et balansert system. For å opprettholde driften inntakt må det tilføres like mengder til objektene. Derfor må vi spise. I den fysiske verdens vitenskapelige forskning opptrer romvolumet til formen, bevegelses-virkningene til formen, og tetthets-styrken til formen og dens egenskaper, like meget i hvert eneste og samme punkt.

Her kan ikke rom, tid, bevegelse og virkning skilles fra hverandre. Alt tyder på at de er tilhørende en felles differensierende differensialfunksjon som differensierer seg, altså utveklser om det så er i en balansert likevektig tilstand. At energien ikke går tapt. Når en ball snurrer, spinner, flyr av sted så er hele massen, rommet, bevegelsen, og styrke-virkningen sammen i alle punkter flyttet skjer i. For mennesker ormalt er dette ikke en spesiell sak. De oppfatter kun at ballen flyr gjennom et nærmest fritt rom, og tenker ikke over at volum, styrketetthet, bevegelsesvirkninger, kraft er samlet med i en kontinuitet hele tiden, slik tiden her er del av den prosessen i hvert punkt ballen er i, fra dens start, avspark og til prossesens slutt, at den ligger i mål.

Tiden er like lang som bevegelsen, men til raskere ballens bevegelse er, jo kortere er tiden for prosessen, slik en treg ball skaper lengre tid for prosessen, der tiden til prosessen øker. Tiden og bevegelsen er slik sett omvendt proporsjonale ved akselerasjon og retardasjon. Dette er hva som differensialkraften har tatt opp i det som kalles hastighetsløkkens funksjon. Hastighetsløkken er der en løkke, sirkel, kan tvinnes opp på en råd eller en bevegelsesretning slik som en virvel i vann. Det som beveger seg her blir tidsforsinket i retningen som resten av den rette strømnings-bevegelsen har.

En slik løkke kan av ulikeårsaker også rulle baklengs og forlnegs i forhold til den angitte posisjon den står i et lengde-løp. Normalt er det inngående og utgående strømmer. Da vil ikke dette være merkbart og bevegelsen er ensrettet selv om den varierer i fart. Men der mange feltvirkningsretninger eller elvestrømer møtes i et hav, så vil det dannes bølger og dype virvler, bølgetopper og bølgedaler, og slik sett vil bakevjestrømmer oppstå. I et feltrom slik vi kjenner som er balansert gravitasjons-felt vil vi kunne oppleve at det er strømninger som henger med og strømninger som ikke henger med i trykkmengde-retningen, og dette kan danne lignende virvler og kuleformede virvelvakuum og bølgetop.

Vi får bølger og virvler i vann som holder en viss mengde masseenergi i forhold til et plant trykk som vannflaten og luftlaget, og i rommets mer balanserte trykk vil det lettere dannes kule-virvler, altså patikler og planeter og solers runde form, kule-form som en balansert styrke fra alle retninger mot ensentrums-rotasjons-virvel. Det kan ellers ikke trekke noe innover og skyve noe utover. Med partikler og antipartikler så vil trekk og skyv altså skifte retning på samme type feltlinjer, men det sammeskjer med overskudd og underskudd i vanlig balansert gravitasjon med trykk-partikler når de opptrer som positive og negative, altså elektrisk og magnetiske.

En total forskjells-funksjons-egenskap vil virke som en utstrekningsbevegelse konstant, som en vekst-funksjon, som i uendeligheten den vil danne, med samme funksjon i hvert punkt, vil virke som en ekspansjons-funksjon,en absolutt endelig ekspansjonskraft som utveksler innvendig med samme balanserte volumstyrke-bevegelser. Utvekslingene skaper romslig bevegelse og romslige bevegelses-energiformer med ulik tetthet i utvekslingsfasene, der treghet og tidsforsinkelse skapes av virvlene eller hastighetsløkkene som disse danner.

Fra mer rette bevegelser gjennom gaussiske proporsjonale logaritmiske krumninger til sirkulære sentrumsutskiftninger der den balanserte utvekslingen skjer. Vrivler og kule-fomer og tiltrekning, frastøtning med mengden fortetninger og utveklsinger med andre objekter likt som de fysiske lover. En slik absolutt kraftvirkning, eller ekspansjons-felt-virkning vil være jevngodt med absolutt hardhet som vi kan oppfatte stoff som, men da utveklingsvirkningene skjer i balanserte energi-mengder så vet vi at den samme masse-forståelsen eller felt-forståelsen må oppføre seg som flytende.

Det er nå balansetrykkene kan skape bundne og selektive frie partikler kompensert av gravitasjons-rommets energi-mengde, eller kan danne logiske selektive forbindelser med andre partikler. At det fungerer som valg eler utvalg. Denne balanserte feltteorien inkluderer både thompson-universet balansegrader og Einstein ikke-singulære og fysikernes gravitasjons- og kvantefysiske tilstander innenfor et større balansert energifelt-univers. Thompsom og Einsteins modeller behøver ikke stå imot hverandre når det gjelder hvordan fordelinger av energier kan inntreffe.

Den ene er absolutt avgrenset og i likevekt lokalt, i fast form, den andre er balansert relativ og har usynkrone tendenser, men begge påstandr og obsrvasjoner holder seg innenfor differensialkraftens likevekt slik de forskjellige bigbang-modellene gjør, og en rekke andre teorier som ikke har noen faste referanser for energi-utvikling som de kan sammenligne med. Å bli referanseløs, eller sammenlignbar-løs kan ikke inntreffe i differensialkraftens modell og teori. Til det er den for logisk.

 

 Universet, Kosmos, Kaos: Forskjellige navn på himmelrommet over oss, egentlig rundt vår jord på alle kanter, men som vi oppfatter jorden som en del av, og det som befinner seg utenom jorden der stjerner, planeter, sol og måne oppholder seg, som i nyere tid viser seg med galakser, stjernehoper, superhoper av galakser, sorte hull, alle i milliard-mengder. Om vi tenker at vårt solsystems planeter innbefattet jorden og månen er et solsystem, og at det bare i galaksen melkeveien finnes 200 milliarder solsystemer, og at det er avstander på mellom 4 lys-hastighets-år mellom nære solsystem-naboer, ja da er det mengder og størrelser. Allikevel er avstanden mellom Melkeveien og nabogalaksen Andromeda kun 5 galaksebredder langt. Altså lignende at en fotball og en annen forball har 5 ball-lengder mellom seg, og at vi derfor tror deres gravitasjon vil trekke de sammen til en felles stor-galakse om 5 milliarder år.

         Vi hører om Big-Bang-teorier, Inflasjonære teori, singulære og ikke-singulære teorier, om black-hole-teorier. Det finnes sikkert 10 kjente teorier som har stor tilslutning blant forskere. Og sikkert 100 teorier som holder ett godt mål. På Internett er det 1000 lignnede med seriøst snitt, og en av disse er kanskje bedre enn de fleste andre, kanskje bedre enn nr. 10 av de mest attraktive for forskerne, også matematisk og logisk. Men det er ingen av disse som kan oppvise en logisk funksjon som gir virkning slik Differensialkraften gjør. Om du går igjennom denne må du lese den fra dens begynnelse til dens stopp, selv om det kreves pauser. Du merker etter en kort stund at dette er noe mer enn normalt seriøst. Det finnes sikkert snart en milliard internett-kosmiske ideer og hypoteser, også de som ikke holder noe mål i det hele tatt. Men det er jo et pluss at de er opptatt av kosmos, universet, årsak og virkning, mening, spenning, fortrolighet med et univers. Om så, Science-Fiction.

        Det spiller ingen rolle om du er faglig ekspert, 14-åring, eller ikke har videre skole-erfaring, er proffesor, gammel, eller kjønnet. Du vil finne ut at du er på vei inn i en ny verden, verdens-oppfatning. Bevisstheten din kommer til å utvide seg. Poenget er noe så enkelt som den fysiske verden. Fantastisk nok!

 

Årsak-virkning.no

 

Årsak og Virkning

                  Årsak og virkning er et begrep som Aristoteles skapte nesten 400 år før vestlige tidsregning, keiser Augustus sin innførelse av år 0 i antikkens Hellas, som er tiden rundt Jesus, fødsel, barndom, innført som kristendommens tids-beregning fra år 0. Aristoteles tenkte på årsak og virkning som en rekkefølge av hendelser som kommer etter hverandre. Årsak er en kilde, og virkning er en aktuell mål-sak sin reaksjon på signaler, virkninger som årsaken, kilden, har sendt ut. Kilde og mål. Mål må her forstås vidt, fordi prosessen behøver ikke å stoppe ved oppdagelse av en hendelse, fordi om dette er en ball som ruller så fortsetter den kanskje å rulle videre og slik forårsake nye hendelser, virkninger. Virkningen har altså blitt årsak til nye virkninger inn i fremtiden. På sett og vis er årsak og virkning, nærmest det forrige og det neste. At uansett hva vi tenker så er det hva vi kaller det neste, det som så hender, enten noe beveger seg bakover eller forover. Det er ikke virkning og så årsak. Det er fra nå til det neste. Det er forskjellen som teller! Dette betyr like godt at årsak og virkning, nå og det neste, kan ha varig kontakt og interaksjon, at alt mulig påvirker alt i større eller mindre grad. At helheten som interaktiv årsak og virkning blir forskjell fra seg som virkning, og at vi kunne kalt tilstanden vi eri for virkningen av det forrige, og tilstanden som vi kaller virkning er årsaken til det neste, og derfor at hver tilstand som finnes og i helheten er en slags årsaks-virkning som er i endring. Her kan vi spørre om drivkraftens indre funksjon.

                   Aristoteles mente at bevegelsen var alle hendelsenes endelige årsak, enten det var tiden det tok for fysiske hendelser eller tiden til en politisk diskusjon. Begge deler var bevegelse mente han. Og de tok tid. Vi gjenkjenner ofte mange hendelsers rekkefølge og vi blir kjent med dem, vant med dem. Vi kaller dette husk, eller erfaring. Men det er ikke nødvendigvis alltid at alt hender likt hver gang. Det som hender som er mest vanlig oppfatter vi som mer orden, mens det som skjer litt forskjellig fra dette undrer vi oss over eller oppfatter kaotisk, og det som skjer uten at vi kan forstå noe om hvorfor det hender kaller vi mystisk. Aristoteles mente at rekkefølgene til bevegelsene alltid var den dypeste årsak, og derfor at dette ukjente faktisk var noe logisk også, bare ukjent, selv om det var mystisk, og at vi kune studere dette, å finne ut hva som var årsaken.

                 Sammenhengen mellom årsak og virkning, rekkefølgen på dette, var også det som vi så i en sammenheng med hverandre, og som vi kan kalle en naturlov, eller som vi fikk inntrykk av som en bevisst årsak og virkning, som en del av det begrepet vi kaller mening. Mening blir ofte brukt om en sammenheng mellom det ukjente, mystiske, eller det kjente og logiske, som en slags bevissthetens årsak og virkning. I og med at vi kan forårsake noe, så har mange trodd at å se en sammenheng er utløsningsfaktor for hendelser. At en bevissthet med vilje står bak all årsak og virkning, av rekkefølger og hendelser, egenskaper vi ikke kjenner så godt til.

                           Mening er derfor ofte brukt synonymt med årsak og virkning. I og med at en bevissthet gjennom mening, sett som årsak og virkning, kan påvirke andre slike rekkefølger av årsak og virkning i natur og blant andre bevisste personer, så har vi den forestillingen at vi kan påvirke, omgå årsak og virkning, og endre på årsak og virkning gjennom bevisst mening. Men da er jo vi blitt del av årsaken til en virkning: Dette fører til at vi sier at bevisstheten og viljen kan endre eller omgå årsak-virkning vi ellers kjenner fra naturen og andre personer. Også påvirke og endre andre menneskers bevistthets-oppfatninger. Forsåvidt regnes det som at det er en kjent eller ukjent årsak til at vi bevisst vil noe, eller vil endre på noe. Om vi ikke kjenner til alle sider av denne påvirknings-muligheten som del av vilje og bevissthet, så hevder vi ofte at vi kan påvirke årsak og virkning, sett som å endre på andre, på naturen, eller på oss selv. Aristoteles vil her hevde at bevissthet og vilje følger årsak og virkning lignende bevegelser og bevegelses-rekkefølgene. Han kan ikke forklare hvorfor alt virker til å fungere slik, men har stor tillit til denne forståelses-rekkefølgen. Han sier jo også at tiden er så lang som fra en hendelses-prosess start og til dens slutt, og tenker på dette som bevegelse. I fysikken stemmer det bra, og også i alt praktisk hverdagsliv, for dyr i naturen som bygger bo og blir gravide, samler mat, sover.

                    I tidligere tider har vi mange eksempler på sykluser. Fra gravide, nyfødte, barn, ungdom, voksne, eldre, og eld-gamle. Vår, sommer, høst, vinter, månens syklus, faste perioder for tidevann, solens høyde, og stjernehimmelens sirkulasjon i løpet av døgnet, måneden og året. Det virket også som naturens kretsløp, kunne få jord, ild, luft og vann til å vandre i en syklus, liksom at noe treverk brant, eller lava smeltet stein som dampet røyk og vann fra ildsuppa, og at dette ble til tåker og skyer, støvskyer som falt ned igjen som støv og damp, og som regndråper. Dette fryste til is, eller klumpet seg, eller ble absorbert av jord igjen. Romerne trodde kvarts var forsteinet is, og at mørke steiner var forurenset stein. Knust stein ble til sand og jord igjen. Slik ble urstoffene ild, luft, vann og jord satt opp som elementene, og noen steder var metall et av urstoffene, andre steder andre ting også, slik som Platons begrep om bevissthet, en del av en urform, element, (12-krystallet i eteren, der eteren som bevissthet var så tynn luft, kraft at vi ikke kunne se den eller gripe den med hendene ). Hvilke av disse elementene som var det opprinnelige urstoffet kranglet de om. Noe mente som Empedokles og Aristoteles, at vi hadde alle 4 adskilte elementer. Demokrit foreslo at det var mange biter som var forskjellige, og kalte noe så småt som de minste udelelige biter for atomer, fordi de kunne knuses til støv som var mindre enn at vi kunne se dette, men hver hadde sine egne bindings-muligheter. Han trodde også at det fantes tankeatomer, sjels-atomer fordi når vi så noe, så husket vi rekkefølgen på samme måten som vi så i naturen. Han kalte dette sjele-atomer.

            Mennesket ble til jord når de døde, og kunne bli spist opp før de gikk i oppløsning. Jorden bar grøde med frø, planteriket, og andre dyr levde av disse. Uten jord, sol, luft og vann døde de fleste planter og da dyr, så det måtte være noe livgivende i stoffene, urstoffene. I nyere tid har vi delt opp alle disse elementene, urstoffene i mindre deler og funnet grunnstoffer disse er laget av igjen, hvilket hele fysikken, kjemien og teknologien i dag bygger på, og der vi oftest kan beregne reaksjons-systemene til. Alle atomer bygges stort sett av de samme tre elemtntær-partiklene, elektroner, protoner og nøytroner. Disse representerer negativ spennings-energi, positiv spennings-energi og nøytral spennings-energi men med stor tiltreknings-verdi, noe også protonet har, vekt/tyngde. Fra det forrige århundre av og frem til i dag så trodde mange mennesker at vi ikke kom til å undersøke jord, luft, ild og vann nærmere, og i alle fall ikke så langt som til at vi oppdaget egelmessige lovmessige partikler som disse var bygget opp av. De nye elementene fikk navn grunnstoffer, og med de fysiske og kjemiske egenskapene vi idag kjenner for hvordan de danner farger, varme, form-sammen-setningene, og en ny æra med deling av disse igjen i grunnleggende enkeltpartikler som er mindre enn dette igjen som vi kjenner de fysiske lovene til. Det gjør at teknologi og forutsigelser har økt millioner ganger for alt i natur og liv en det vi kjente til tidligere. Desverre også de manipulerende krefter med slikt. Men videre om disse partiklene.

        Utenom de nevnte har vi fotoner, kalt radiobølger eller elektromagnetiske bølger, og som for oss er mest kjent som lys og varme-stråler. Alle fotoner holder lys-hastigheten enten det er laser, radiobølger, mobil-bølger, radarer, tv-signaler, og forskjellen på alle strålingstypene er frekvensen, pulseringen de har. Alle slike stråler holder lys-hastigheten. Innenfor hvert strålingsområde deles dette videre opp slik som lys i farger, der rød og blå fargene pulserer med forskjellig frekvens. Innenfor radio, mobil og satelitt-signaler kan vi dele det opp i langbølger, kortbølger og mellombølger, og like-ens satelitt-frekvenser som deles i lignende styrke-forskjeller på frekvensen. Flere av disse frekvensene kan forplante seg foreksempel gjennom strømledninger eller glassfiber. Det rare er at magnetiske felt og elektriske felt og gravitasjons-felt holder samme hastighet som lyset.

                Poenget er at det fra oldtiden og frem til i idag, fra seernes enerådende tid til moderne logiske analytikere, så har slike rekkefølger blitt nevnt lignende frem til Aristoteles kne-setting av begrepet årsak og virkning. Dette var det bevegelsen som var bud-bærer for mente han, og hvorfor natur og bevegelse hadde årsak og virkning måtte skyldes en indre og første, dypeste drivkraft som han kalte Energia, en første bevegelses-årsak i alt. Mengden energia, eller energi, mente han var konstant, helt sikkert lignende den absolutte mengde istedenfor ingen mengde, og slik flere tolket tilværelsen den gang, at den var kun en mengde, og som aldri ble mer eller mindre, og var fordelt likt i krefter og motkrefter, siden kalt kraft og motkraft. Vi må helt frem til Newton før de samme begrep kommer med i beregninger av noe som flytter på seg og når noe påvirker hverandre. Newton viste at naturen oppførte seg slik når det gjaldt alminnelig tyngdekraft, kollisjoner, en mengde saker, også forholdet mellom planeter i solsystemet. Siden viser Einstein denne ekvivalensen i energi når alle feltvirkninger beregnes eller omformes i hans felt-teorier om gravitasjon og andre felt, og begrep om romtiden, med sine feltobjekter, og at lysenergi er det som viser at likheten i energi er der. Lyshastigheten virket konstant, Einstein tok lysenergien og dens hastighet som utgangspunkt, og sammen med den spseielle og generelle relativitets-teorien, altså ett objekts felt, eller flere objekters felt-samarbeide, så viste han at romtidformer og de fysiske lover tegnet av samme form-bildet om vi satte inn en faktor som en konstant mellom energi-lover og rom-former. Nå stemte naturformer og oppførsel og de fysiske lovene med hverandre: Tilbake til naturen.

                         Årsak og virkning blir altså både tilegnet naturkreftene selv, eller en livgivne kraft i dem som også knyttes til liv, bevissthet og styrke. Den som innebærer livskraften, vitalkraften, en del av det grekerne kalte eteren, blir da knyttet til bevissthet og handling, påvirkning og planlegging, hensikter, noe Aristoteles kalte formåls-egenskap i formene, for den veien de naturlig virket, utviklet seg. Om da en bevissthet, som oftest en Gud, eller ond, god, kraft, er også det vi forbinder med mening bak alt, at ordet mening i denne sammenhengen benyttes som begrepet årsak og virkning. At vi kan påvirke andre rekkefølger i naturen ved av oss selv som en av årsakene. Slik sett er dette en av de viktigste ingrediensene i det å ha et religiøst livssyn der vi tror at alt er en plan, satt i verk, oppfunnet, og at noen, foreksempel Gud, skaperen kan påvirke og endre i dette som han vil. Og vi tror også at vi kan gjøre alt vi vil bare vi har sterk nok vilje, som da omsettes i begrep om at vi må tro nok. Her kan det gå galt når noen tror de kan fly om de hopper utenfor et fjell uten utstyr fordi de tror at de vil kunne fly. Andre som kun tror at naturen danner bevissthet som en av sine egenskaper av kraft, eller feltvirkning lignende slik den like godt kan skape de fysiske former og deres lover, virknings-balanser,  så tror da disse og og vitenskaps-forskere ofte at naturen, og de vitenskapelige arbeider kan avdekke at naturen er årsak til årsak-virkning for alt, selv. De ser etter en logisk forklarende funksjon.

          I den andre sammenhengen, der mange trodde at naturen hadde årsak og virkning som kombinerte sine krefter slik at vi fikk alle stofene slik vi så, og samtidig tror at bevisstheten kan oppstå som videre kombinasjoner av underliggende naturkrefters funksjoner og styrke-virkning, vil da gjerne tro at årsak-virkning holder som begrep nok i seg selv for et relativt nødvendig løp for rekkefølger i hendelser. Både åndelige og naturtroende livssyn legger frem tilfeller som tilfeldige, kaos-tilstander, eller organisert kaos innnfor kosmos-forestillinger som følger en nødvendighet. At det må skje av en gitt grunn, eller at mye kan være helt tilfeldig. Når og om Gud kan være bevisst kraft så hvorfor skulle ikke naturkrefter kunne danne en slik bevissthet. Vel. Det er ikke bevist hvilken av disse som skulle være riktig, eller om det finnes en kombinasjon av disse, annet enn hva folk rett og slett finner relevant å tro, føle, oppleve ut fra sine behov og tolkninger som de da føler seg mer eller mindre sikre på. Et holdepunkt for de behov de søker for å dekke sine behov, der de ellers ikke finner ro eller dekning for sin bevisste tilstand. Vi fyller oss opp med religioner og naturtro på samme måte som vi fyller oss opp med godterier og enigheter om tilfredstillende gjøremål ut fra våre behov. Om vi spør ut en teolog, prest, mester, eller en ikke-troende forsker som holder seg til naturen, slik som presten, geniet, eller atomfysiker-geniet, kan vi konstantere følgende:

                         Det finnes ikke noe teologisk geni som vet hva ånd egentlig er. Og det finnes ingen atomfysiker som vet hva stoff egentlig er. Enda mindre: Hvorfor ånden eller materien er til. Stort sett sier den ene at ånden alltid er og har skapt materien, uten at vi vet mer om ånden, bevissthets-funksjonen, naturen av den grunn, og andre vil si at naturen, materien som krefter, kan kombineres til alt vi ser, for videre at kreftene får de-kombinasjons-evner vi kaller bevissthet og drifter. De vil så påstå at ånden er en ide skapt i menneskets forestillings-evne. Men det betyr ikke at naturforskeren kan avgjøre eller vet hva materien er, eller hva ånd, gud, i dette tilfellet, hva grunnlaget for og hva bevisstheten er, eller at den kan virke. Da må det grundigere skyts til.

Både for at en drivkraft skal virke og at vi får tilfellet av årsak og virkning som bevegelses-tilfelle eller virknings-tilfelle, at det skjer noe, kjent som ukjent, mystisk, eller som kjent, logisk, altså en forskjell fra slik noe var, ofte kalt i tid, i bevegelse, i hendelse, noe aktivt bevisst eller fysisk, så må vi altså ta frem vår vurderings-evne frem til et nytt nivå for å finne ut mer om drivkreftenes virke-funksjon. Og dette gjør Differensialkraften. Her finner vi en logisk funksjon for energia, og for former og bevegelser og virkninger, og hvordan rekkefølger kan og ikke kan være for kaos og kosmos-tilstander. Virke-funksjonen det henvises til virker til å ligge dypere enn det vil kaller både ånd og materie.

En virknings-funksjon må til, drivkraft, energia, der den indre virkningen gir energia, drivkraft videre, slik at årsak og virkning kan oppstå, og dette er en forskjells-funksjon, som vi også kan kalle en differensial-funksjon. Et virknings-objekt er altså en differensial-egenskap som ved virkning differensierer seg som virkning. Det oppstår en forskjell, at noe skjer et sted! I tid, bevegelse, virkning, i rom,i former, i egenskaper. Les og få: Overraskelsen! Jeg garanterer deg følgende: Du er ikke den samme etter at du har lest dette, enten det bare er 50 sider, eller resten av denne.

Gå til differensialkraften.no eller nextforlag.no! KLIKK PÅ BILDET:

 

 

 

 

vitenskaps-hypoteser.no

Differensialkraften kommer som et produkt av tenkning, filosofisk, vitenskapelig logisk og deduktiv utprøvning av hvordan vi kan trenge inn i den fysiske natur og bevisstheten. Dette ga forsåvidt en altet-filsofisk helhetlig kraft-motkraft-modell 1979 bok 1994, med beskrivelse av funksjon logisk som like gjerne kunne gjelde for alle bevissthets-former og for den sakens skyld fysiske lover, og de deduktive og logiske begrunnelser holdt for en vitenskaps-hypotese. Formler er utelatt med unntak av like mengder utvekslinger av energi, styrke, bevegelses-volum som tilsvarer det samme fysisk.

Denne fører til en bedre utformet vitenskapshypotese 1995, og som nå etter ny vei inn til de fysiske lover enn i tidligere forskning, bekrefter denne som en holdbar Vitenskaps-teori. Den inkluderer viktig del av spekteret til Newton, Einstein, Dirac, Hawking, og kvante-fysikerne ved CERN, men som de logiske feltvirknings-forholdene. En mengde mer enn det dagens teorier sier. Selve forløpet i kosmiske utvekslinger vi observerer må alle vitenskapsforskere følge opp med lokalisering og tilnærming slik Einstein gjorde, og detaljer med mengden forskjeller på sorte hull, eller teknisk-kjemiske prosesser og kvante-testing er ikke med her, men forklaringsfunksjon for feltvirkninger som overgår dagens forklaringer enkelt og logisk. Forskerne gjør ett sinnsykt godt arbeide med observasjons-teknikk og intuitiv oppfølging som avsløre det helt fantastiske og som alltid har en betydning for mange, ofte for oss alle. I løpet av 40 sider begynner du å forstå hvilken innsikt du har fått, og evne til å tenke i og om felt selv, når du hører om partikler, sorte hull, galakser, soler, måner, og kjemien og fysikkens gåter har åpnet seg fordeg.

Vi vet at de fleste store forskeres resultater ofte har begynt som hypoteser om partikler, energier og om kosmos. Slutt-produktet er en teori, eller også ofte en god arbeidshypotese videre som den veiledende. En ikke-veiledende, tilsidesatt hypotese ka få sin rennesanse når noe nytt oppdages som denne har forklart. Ellers er det en rekke enklere hypoteser som er begrenset til tekniske fag, om så biologi, natur, om kunst og sosiale og psykologiske forhold. Men slike hypoteser og beregninger kan innebære kompliserte forhold for små ordninger som gjør disse til lengre og vanskeligere formler enn mye av fysikken og kjemien vi kjenner til ellers. Fag-hypoteser med beregninger kan altså kreve like mye som det hvilken som helst proffesor i kvantefysikk trenger å kreve. Ernæringslære og forskning på dette kan bli rene kvantefysikken. Og økologien er alt dette.

    Vi kan snakke om spesialmotorer, spesielle elektriske oppfinnelser, mikrohjerner i datamaskiner, og informasjonsteknologi. Selv reklame. Kunst er ikke alltid bare en lett sak, og kan kreve store beregninger og teori-utprøvinger. Alle sider av vår kjente verden har mer eller mindre utprøvde testinger fysisk og beregningsmessig og med vanskelige formel-sammensetninger i mange tilfeller. Hjerneforskning og biologi, genetikk er også en slik utfordring. Så hypoteser kan være alt fra små til store saker ellers om oppfinnelser, natur, samfunnstilstander, personlighetsforhold.

     I denne sammenhengen er det snakk om hvordan alle fysiske felt som bygger fysiske forhold overhode har sine holdepunkter. Makrokosmos, mikrokosmos, kosmos-kaos-tilstander, hva rom, tid, bevegelse og styrke har med hverandre å gjøre, eller som et produkt i samme punkt, eller kontinuitet, ubrutt streknings-rom. Hypoteser og bekreftelser som teorier. Hypoteser for områder som fysikk, kjemi, kvantefysikk, kosmisk fysikk, og grunn-funksjoner her, krever også formidabel innsikt rundt forholdene. Se ellers side 2 også i denne internettsiden, nederst!

Les Differensialkraften Anno 2018 !!!

 

 

vitenskaps-teori.no

 

Teorien er Alvor!

Min egen teori, Differensialkraften har referanser:  Du kan søke i nasjonal-bibliotekets database: Google nb-no: En av disse gir deg søkebasen: Søk så på følgende ordrett, små bokstaver: logisk-funksjon, vitenskaps-hypotese, logisk vitenskaps-teori, rom-tid-funksjon, logisk bevissthets-funksjon, altets-filosofi, rom-tid-kraft, eksistens-egenskapen, bevissthets-funksjonen, logisk virke-funksjon, logisk årsak til dannelse av partikler i universet, enhetlig kraftteori. Om du benytter logisk funksjon til matematikk, følelser, eller virke-funksjon til, årsak til logisk årsak til, forklaring til, bak eller foran det du spør etter, vil du finne temmelig mye rart.

Gruppa til Arne Næss som arbeidet med en akademisk versjon av Einsteins relativitet- og felt-teorier, 1987-1998, kjent kilde i kontakten her, sa at i fremtiden ville denne hypotese/teori kunne bli den veiledende: Den heter: Kamos - Forandrings-kraften. 1995. Ikke særlig lett-skrevet, men oftest forståelig nok. Den nye boken har endret stil til renere vitenskaps- og bevissthets-funksjoner, og denne, Differensialkraften er sendt Nasjonal-Biblioteket. Den har ikke blitt lagt inn i bok-basen anno okt-2018, grunnet ny elektronisk bok-base for sikkerhets-utvikling. Et problem i våre dager: Men den har det isbn-nummer som er oppgitt i  differensialkraften.no. Les 35-100 sider: Bytt undringen med at du endelig forstår sakene.

Boken redegjør for de mystiske spørsmål, undringer du normalt har, og like gjerne besvarer gåter om dette som dagens forskere undrer  seg over!

NÅ:Kort informasjon fra gamle versjoner, fra filosofi til hypotese, og videre til teori.

            Forandrings-kraftenbok 1994 inneholder en analyse av begrepet intet, rom, tid, bevegelse, former og virkninger, og kommer frem til fellesnevnere for alle disse som et altet-filosofisk syn, men med en samtidig grunnsats til en erkjennelsesteori. Analysen er også deduktiv i forhold til det vitenskapelige rom, tid, bevegelse, former og egenskaper, om drivkraft og virkninger, og gir et utkast til en vitenskaps-hypotese. Den slår kraftig godt an i bevissthetsfunksjoner også.

            En uprøvd hoved-oppgave 1995gitt til et fåtall personer, blant annet til Arne Næss. Erkjennelses-teorien gir grunnlag for logikken ut fra samme felles funksjon, og benyttes til sammenligning og kritikk av de samme punkter, de samme vitenskaplige kriterier som er gjennomgående i Odd Wormnes Vitenskapsfilosofi-bok nb.no. Dette materialet la jeg inn i en slags egen hovedoppgave for å underbygge argumentene for den etterfølgende vitenskaps-hypotesen i samme bilag. Bilag på 70 sider,Dette er en vitenskaps-hypotese som tar seg av paradigme-forholdene og et nytt funksjons-ståsted for disse. Ut fra dette kommer vitenskaps-hypotesen bygd på forandrings-kraftens syn, erkjennelsesteoriens syn, og der kraft-motkraft i like mengder, men med utveksling gir de fysiske forhold. Her legger jeg frem hastighets-løkken skriftlig for første gang. Men alt i 1986-87 la jeg den også frem for atomfysiker Gunnar Folkestad ved Bonde og co, Vi var i fjellet sammen da han fikk min versjon av hvorfor masse-gravitasjon, økte når hastigheten økte der jeg sammenlignet med en virvel i en elv, der virvelens hastighet økte ned elva, men ikke størrelsen på virvelen. Men kraften inn og ut økte jo, og nær elvas hastighet vil den suge inn hele elva. Han resite seg da opp og sa at ingen atomfysiker har noen gang klart å forklare massens økning i noe eksempel!Denne hovedoppgaven legges ved den nye bokens kjøpere etterhvert som det er klart. Denne er uten tall, formler i fysikk. Det er kun paradigme-bruddet! Ikke bevisføringen. Oppgaven sendes over til den som kontakter meg om hovedoppgaven på e-mailen min.

         Differensialkraften. df-Force: Lovene oppdages en ny vei ut fra samme grunn-funksjon som er nevnt og kan ikke ha annen årsak. Denne har med seg de fysiske lovers opprinnelse, årsak, tall og det grunnlaget som geometrien må bøye seg for.Oppdagelsen skjer juli 2013. Siden sammenignet med vitenskaplige resultater, og dagens tilstander slik. Denne teorien er ferdig med bevis for at det må forholde seg slik. Teorien lar seg ikke knekke. Prøv å knekke den! Grunnlaget er godt nok til at en forstår felt, og  i de fleste gitte tilfeller av tenkte tilfeller, saksforhold, og hva vi skal se etter her. Boken forklarer ganske mye utover de alminnelige vitenskaps-teorier. Den logiske drift-funksjonen, differensial-funksjonen som ligger til grunn, er virkende som grunnlag for hele romtid-energi-felt-trykket, bevegelses-energiene som følger de relative forutsetningene som alt ligger til grunn i den spesielle og generelle relativitets-teorien, men er her en absolutt universell relativitetsteori, og viser et enhetlig felt.

            Den redegjør altså for energi og kraft-motkraft hvilket ikke den spesielle og generelle relativitetsteori og ekvivalens gjør. Ingen annen teori klarer dette.  Forskere generelt kjenner enda ikke til denne teorien. Jeg visste at de neppe skulle finne ut av dette, selv om sønnen var nervøs for dette de fire årene arbeidet ble utviklet. Han undersøkte en mengde saks-data i teorier. Dette enhets-felt-trykkets kraft-motkraft-funksjon som likevektig, må ligge til grunn for den tilstanden vi har som bunn i den lokale ut-prøvelsen av transformasjoner der elektromagnetiske, gravitasjonsfelt og kjernekrefter, samt den lokale balansen til kvante-fysikkens partikkel-formasjoners bevegelser og likevekt i energi-splittelser. Den forklarer hva som må skje om nettopp flere og færre partikler kommer sammen, eller masseobjekter slik som når sorte hull smelter sammen og mange nøytroner inntar tett plass med hverandre i atomer, på en logisk måte. Det enhets-feltet som fysikerne er ute etter er først og fremst de lokalt kjente fysiske felt-effekter, men de står igjen med problemet om andre felt innvirker på dette og hvorfor spredte energier kan danne ekvivalensen i trykk-rommet vårt, energi-balanse ved spredte energi-ansamlinger, og dette forklarer differensialkraften likeså som den forklarer partikkel-dannelser og objekt-dannelser, formene i samme differensialkraft som også viser summen av de fysiske lover og effekter. De fysiske lovene dukket opp fra en helt annen undersøkelses-vinkel enn den kjente forskningen. Det ga forståelse av de fysiske lover, ikke bare måledata. Energiene og lovenes gåte med logisk svar: Umulig! Ja til nå! Få ditt sjokk!

   Jeg vil gå ut fra at ett real-fag-interessert menneske på 14 år vil klare å forstå dette stoffet og samtidig forstå hvorfor differensial-ligninger har et poeng her. Det kan gi videre økning av interesse for slike fag. Internett har tusen vanvittige teorier, men gjennomslagskraft vil vise seg i denne teorien. Den garanterer ikke for hvor stor galskap mennesket kan finne på ellers. Det er den moralske oppgaven. Moral, vår holdbarhet-veiledning. Eget format om kun Bevisstheten. Logikken, må komme senere.

 


© Copyright VITENSKAPSTEORI.NO