VITENSKAPS-TEORI HOME

NEXT INFO BØKER Last-Ned BIOLOGI Vitenskap Altet Filosofisk MatriX NØD/Praktisk NasjonalBibl. Map1 . Map2. FAG-Vitenskap Wikipedia Matematikk Informatikk Fysikk Kjemi Geovitenskap BIOVITENSKAP BioVit-Oppslag BIO-ABC Biologi Medisin Farmasi Psykologi Odontologi Samfunnsvitenskap Kriminologi Humaniora NATUR-VITENSKAP Teknologi Andre vitenskaplige underkategorier Lorentz-kraft Plancks konstant Einsteins Masseenergi-lov E=mcc The ∂ƒ-Force Data-Mob-Internett/GPS/LAN INFO-Syst: Vitenskaps-modell: Logisk vitenskaps-metode: KLIMA - ØKOLOGI - EVOLUSJON VERDENS KRISER Relativitetsteorien Store Norske Gravitasjons-Rom-Kraften GravitasjonsKraften Gravitasjon The ∂ƒ-Force Skaper Gravitasjonen Logisk Planck/atom-teori og Planck-Gravitasjon, Black Hole LOGISK GRAVITASJONS-TEORI given Physical Laws Revidert Differensialkraft-utgave! SCIENSE-org. VITENSKAPSTEORI.NO. DIFFERENSIALKRAFTEN.NO. ROM-TID-KRAFT Gravitasjons-Teori

STANDARD-Modellen A S/N og B-Wiki
Vitenskaps-teori Universitetet i Bergen
DE ALLMENNE FAG-
VITENSKAPER

ENERGI-KRISENE
Skjønnlitteratur!" "Faglitteratur!
TIME-MACHINE-EU
SamfunnsVitenskap . . . Seksualitet
NTNU Natur-Vit.-Trondheim . .. NV BERGEN .. NV OSLO
Gå til: BEVISSTHETEN
Mat-Tilsyn og HELSE og ØKONOMI-SIDEN
HISTORIE Fagviten
Historien Altet
KLIMA - ØKOLOGI - EVOLUSJON
Gå .... VITENSKAPS-FILOSOFISK
Google Translator
CONFLICTS INTERNATIONAL
CONFLICTS United Nations
WAR-CONFLICTS
BlackHole & 1. Gravitasjonswaves LIGO 11-2-16:
TO LEARN G C MASS Real & Theory

Strukturformen til Selskaps-Plattformen
page INTERNATIONAL
spurte.png
UNIVERSET - Univers-fysikk - ENERGI - SI-System A og B
TEKNOLOGI-FAG og TEKNIKK
NTNU Teknologi-universitetet i Trondheim
Logikk. Logisk Funksjon. Logisk Skole!
VITENSKAPS-FILOSOFI ... Vitenskaps-hypotese ... Vitenskaps-Teori
Nøytron-stars gravitation-waves 17-8-17
ESA: Gravitation1 & Gravitation2
EVOLUSJONS-TEORI / LOGISK EVOLUSJON!

STORE NORSKE LEKSIKON
NATUR-VITENSKAP
Vitenskaps-teori Universitetet i Bergen
Vitenskaps-teori NTNU Universitetet i Trondheim
Statistisk Sentralbyrå
Filosofi/Vitenskaps-Teori
Differensialkraftens Slagkraft
Logisk vitenskaps-skole
Logisk Skole
Logisk Vitenskaps-analyse
Logisk Natur-vitenskap
Logisk GRAVITASJONS-teori
Logisk Vitenskaps-Teori
VERDENS KRISER
Verdens Land . . World States
Areal and People in the World
Etteretnings-: og Informasjons-System
ØKOLOGI-SIDEN
Relativitetsteorien Wikipedia
Mål: SI-System S-N og SI-System Wiki

INTRO OM VITENSKAPS-FORSTÅELSEN!
Samfunns-Vitenskapene! .. Moral og holdbarhet!

DYPDYKK I VITENSKAPEN og ANSVARET!
Ny Moral-Teori

EN SPESIELL VITENSKAPS-TEORI
The ∂ƒ-Force + Logisk Planck/atom-teori

GOOGLE VITENSKAP FORSKNING Energia EnergiaMS HELSE INFO-Systemer: HYPOTESE TEORI Metoden MiljøKrise UNIVERSET Oppfinn/Oppdag Spør/Svar/Viten Jus/Lov FagViten Data-Mobil-Nettverk POLITIKK LIVSSYN RELIGION NATUR-VITENSKAP Vit.sk.historie INFRA-str. Psykologi SamfunnsV Seksualitet Sosialantrop Sosiologi StatsViten Teknologi Økologi Økonomi VIDEO/NETT-FILM Kommunikasjon. InfraStruktur
Differensialkraften Forandringskraften Kamos Differensialkraften Kamos Forandringskraften Kamos-serien StoreEnergimatrise Energimatrisehøyre Energimatrisevenstre

Fag-feltene som vitenskaps-emner fordeler seg over.
Vitenskap:

Fag-feltene som vitenskaps-emner fordeler seg over:
Lengre nede på siden finnes linker til Wikipedias Vitenskaps-Fag-fordelinger
Om noe ikke stemmer må du kontakte Universitetets ekspert-Panel på fag-vitenskaps-registere. Eller Nasjonalbibliotek/Store Norske etc.

1 Religion og Filosofi
2 Filosofiens fag-disipliner
3 Vitenskaps-teori
4 Vitenskaps-filosofi
5 Kunnskap
6 Teorier om kunnskap
7 Forskningsmetode
8 Eksakte vitenskaper
9 Ånds-vitenskap
10 Erfaringskunnskap /Erfarings-vitenskaper

Vitenskap er systematisk, metodisk og kritisk undersøkelse, studium eller Forskning. For eksempel sier vi at noe er vitenskap hvis det følger visse kriterier for god forskning. Vitenskap kan også betegne et fagområde som er gjenstand for slik undersøkelse eller forskning. For eksempel omtaler vi fagområdet som studerer naturen på en vitenskapelig måte, for Natur-vitenskap. Vitenskapen stiller krav om fyllestgjørende bevis for eller begrunnelse av de påstandene som fremsettes. Ordet vitenskap brukes både om selve forskningsvirksomheten og om de systematisk ordnede resultatene som fremkommer. Man skjelner blant annet mellom
empirisk vitenskap,
som for eksempel
fysikk og psykologi, og
formalvitenskap
, som for eksempel
matematikk. geometri Videre SKILLER man mellom
naturvitenskap,humaniora og samfunnsvitenskap.
Humaniora studerer uttrykk for menneskelige evner til å forstå, utforske og forme de åndelige/bevisste egenskaper, og materielle betingelser, for sine liv. Humaniora; humanistiske vitenskaper Humaniora i det norske universitetssystemet omfattar fag som
arkeologi,
medievitskap,
musikkvitskap,
religionsvitskap,
teatervitskap,
historie,
kunsthistorie,
religionshistorie,
idéhistorie,
digital kultur,
konservering,
filologi,
språkvitskap,
litteraturvitskap, og
filosofi.
Ordet humaniora kommer fra latin som del av uttrykket, studiet; humaniora– 'Studium av menneskelege saksforhold', i motsetning til studiet av divinitatis–: studium av de guddommelege saks-emner'. I denne arkaiske betydningen er humaniora avgrenset til studiet av latinsk og gresk språk og skriftkultur. I nyere norsk sammenheng betyr humaniora det samme som
humanvitenskaper,
humanistiske vitenskaper,
humanistiske fag,
menneskevitenskaper eller
åndsvitenskapar.
Søk om disse i Leksikon og FAG-studier

INTRO VITENSKAP!

Fag-Emnene!

Vitenskaps-fagenes underavdelinger

Naturvitenskap


Matematikk



Underposter: Innhold
geometri kommer under matematikken
• 1 Definisjon av matematikk
• 2 Matematikk som vitenskapsdisiplin
• 3 Matematisk arbeidsform og formalisme
• 4 Matematisk forskning
o 4.1 Forskningsmiljøer
o 4.2 Forskningspriser
o 4.3 Forskningsutfordringer
• 5 Matematikk som verktøy
• 6 Matematikk i utdanning
• 7 Matematikk som rekreasjon
• 8 Matematiske fagområder
8.1 Matematisk basis 8.2 Ren matematikk 8.3 Anvendt matematikk 8.4 Statistikk 8.5 Numerisk matematikk o 8.1 Matematisk basis
o 8.2 Ren matematikk
o 8.3 Anvendt matematikk
o 8.4 Statistikk
o 8.5 Numerisk matematikk
• 9 Historie
o 9.1 Etymologi
o 9.2 Historisk oversikt
o 9.3 Innhold og områder

Informatikk



Forskningsfelter innenfor informatikk
• Programutviklingsteori
studiet av programmeringsspråk og -teknikker
algebra og logikk
• Algoritmeteori og kompleksitetsteori
studiet av konkrete fremgangsmåter for beregning
• Kryptografi -- studiet av koding, skjuling og verifisering av informasjon
• Optimering -- studiet av numeriske problemer løst ved bruk av datamaskiner
• Bioinformatikk -- studiet av databehandlingsbehovene til moderne biologi og genforskning
• Diskret matematikk -- studiet av ikke-kontinuerlige matematiske strukturer
• Datastrukturer -- studiet av hvordan data effektivt kan lagres i datamaskiner
• Menneske-maskin-interaksjon -- studiet av samspillet mellom brukere og datamaskiner
• Kunstig intelligens -- studiet av intelligent atferd og produksjon av intelligente datasystemer

Fysikk



Underposter:
Teori Store underemner Begreper
Klassisk mekanikk

Newtons bevegelseslover,
Lagrange-mekanikk,
Hamilton-mekanikk,
Kinematikk,
Statikk,
Dynamikk,
Kaosteori,
Akustikk,
Fluiddynamikk,
Kontinuumsmekanikk Tetthet,
Dimensjon,
Gravitasjon,
Rom,
Tid,
Bevegelse,
Lengde,
Posisjon,
Hastighet,
Akselerasjon,
Masse,
Bevegelsesmengde,
Kraft,
Energi,
Dreiemoment,
Torsjon,
Bevaringslov,
Friksjon,
Harmonisk oscillator,
Bølge,
Arbeid,
Effekt
Elektromagnetisme
Elektrostatikk,
Elektrodynamikk,
Elektrisitet,
Magnetisme,
Maxwells ligninger,
Optikk

Kapasitans,
Elektrisk ladning,
Elektrisk strøm,
Elektrisk konduktivitet,
Elektrisk felt,
Elektrisk permittivitet,
Elektrisk motstand,
Elektromagnetisk felt,
Elektromagnetisk induksjon,
Elektromagnetisk stråling,
Gaussisk flate,
Magnetisk felt,
Magnetisk fluks,
Magnetisk monopol,
Magnetisk permeabilitet Termodynamikk og Statistisk mekanikk
Varmekraftmaskin, Kinetisk teori
Boltzmanns konstant, Konjugatvariabler, Entalpi, Entropi, Tilstandsligningen, Ekvipartisjonsteorem, Termodynamikkens første lov,
Fri energi,
Varme,
Ideell gasslov,
Indre energi,
Irreversible prosesser,
Partisjonsfunksjon,
Trykk,
Reversible prosesser,
Termodynamikkens andre lov,
Spontane prosesser,
Tilstandsfunksjon,
Statistisk ensemble,
Temperatur,
Termodynamisk likevekt,
Termodynamisk potensial,
Termodynamiske prosesser,
Termodynamisk tilstand,
Termodynamisk system,
Termodynamikkens tredje lov,
Viskositet,
Termodynamikkens nullte lov
Kvantemekanikk

Veiintegralkvantisering,
Spredningsteori,
Schrödinger-ligningen,
Kvantefeltteori,
Statistisk kvantemekanikk

Adiabatisk forenkling,
Korrenspondanseprinsippet,
Fri partikkel,
Hamilton-operatoren,
Hilbertrom,
Identiske partikler,
Matrisemekanikk,
Plancks konstant,
Operatorer,
Kvant,
Kvantisering,
Kvantesammenfiltring,
Harmonisk oscillator,
Kvantetall,
Kvantetunnelering,
Schrödingers katt, Spinn,
Bølgefunksjon,
Bølgemekanikk,
Bølge-partikkel-dualitet,
Nullpunktsenergi,
Paulis utelukkelsesprinsipp,
Heisenbergs uskarphetsrelasjon
Relativitetsteori
Spesiell relativitet, Generell relativitet,
Einsteins feltligning
Kovarians, Einstein-mangfoldighet, Ekvivalensprinsippet,
Fire-impuls,
Fire-vektor,
Generell relativitetsteori,
Geodetisk bevegelse,
Gravitasjon,
Gravitoelektromagnetisme,
Treghetssystem,
Invarians,
Lengdekontraksjon,
Lorentz-mangfoldighet,
Lorentz-transformasjon,
Minkowski-metrikk,
Minkowski-diagram,
Minkowski-rom,
Relativitetsteorem,
Proper lengde,
Proper tid,
Referansesystem,
Hvileenergi,
Hvilemasse,
Simultanitetsteorem,
Tidrom,
Spesielle relativitetsteori,
Lyshastighet,
Spennings-energi-tensor,
Tidsdilatasjon,
Tvillingparadokset,
Verdenslinje

Hovedemner:
Kategori _ Underkategori _ Hovedteorier _ Begreper
Astrofysikk
Kosmologi,
Planetvitenskap, Plasmafysikk

Big Bang,
Lambda-CDM-modell,
Kosmisk inflasjon,
Generell relativitet,
Universal gravitasjonslov

Svart hull,
Kosmisk bakgrunnsstråling,
Galakse,
Gravitasjon,
Gravitasjonsstråling,
Planet,
solsystem,
Stjerne

Atom-, molekyl-, og optisk fysikk

Atomfysikk,
Molekylfysikk,
Kjemisk fysikk,
Optikk,
Fotonfysikk

Kvanteoptikk,
Kvantekjemi

Atom,
Molekyl,
Diffraksjon,
Elektromagnetisk stråling,
Laser,
Polarisering,
Spektrallinje

Partikkelfysikk

Akseleratorfysikk,
Kjernefysikk,
Partikkelfysikk fenomenologi

Standardmodellen,
Supersymmetri,
"Grand unification theory",
M-teori

Krefter (gravitasjon,
elektromagnetisme,
svak kjernekraft,
fargekraft),
Elementærpartikkel,
Antimaterie,
Spinn,
Spontane symmetribrudd,
Teori om alt,
Vakuumenergi
Kondenserte mediers fysikk
Faststoffysikk,
Materialfysikk,
Polymerfysikk

BCS-teori,
Bloch-bølge,
Fermi-gass,
Fermi-væske

Fase (gass,
væske,
fast stoff,
Bose-Einstein-kondensat,
superleder,
superfluid),
Elektrisk ledning,
Magnetisme,
Selv-organisering,
Spinn,
Spontane symmetribrudd

Kjemi



• o 2.1 Atomer
o 2.2 Grunnstoffer
o 2.3 Kjemiske forbindelser
o 2.4 Substans
o 2.5 Molekyler
o 2.6 Ioner og salter
o 2.7 Aggregattilstandene
• 3 Elementære konsepter og teorier
o 3.1 Nomenklatur
o 3.2 Kjemisk reaksjon
o 3.3 Kjemiske lover
o 3.4 Kjemiske bindinger
o 3.5 Kvantekjemi
o 4.1 Lister

Geovitenskap



• Under-poster: 1Viktige disipliner
• 2 Vitenskapen
o 2.1 Jordens alder
o 2.2 Platetektonikk
 2.2 .1Jordskjelv
 2.2 .2Vulkaner
o 2.3 Jordens atmosfære
o 2.4 Kvartærgeologien
• 3 Andre disipliner
o 3.1 Litosfære
o 3.2 Hydrosfære
o 3.3 Atmosfære

Geovitenskap eller geofag er en gren av planetologien som omfatter vitenskapen rettet mot jordklodensom helhet. Dette omfavner i hovedsak disiplinene geologi, geokjemi, geomorfologi, glasiologi, hydrologi, meteorologi, geofysikk, geografi og geodesi, der de fleste disiplinene er tverrvitenskapelige. Her står fagene fysikk, kjemi, biologi, kronologi og matematikk sentralt i fortielsen av tellus. • Alt dette er innenfor Fysikk-Kjemi, og fagene geografi, geologi, petrografi, krystallografi. Som Økologi: Sol, måne, planet, Litos-/atmos/hydros-færen. Livs-vilkårene ansett som Biosfæren.


Biologi



Underposter: Biologi hører til naturvitenskapene og kan i sin tur inndeles i forskjellige fagområder. Dette gjøres på ulike måter: Ved å ta utgangspunkt i om organismene som studeres er nålevende eller utdødde, oppnår man en todeling i neontologi og paleontologi. Deler man biologien inn etter hvilke organismegrupper som studeres, får man en grovinndeling i
• botanikk,
• mikrobiologi,
• marinbiologi
• toksikologi
• entomologi og
• zoologi.
Deler man etter hva som studeres ved disse organismene, ender man opp med en liste over biologiens deldisipliner:
• atferdsbiologi,
• evolusjonsbiologi,
• fysiologi,
• genetikk,
• økotoksikologi,
• humantoksikologi,
• morfologi,
• systematikk,
• utviklingsbiologi og
• økologi.
Dessuten eksisterer flere fagområder i skjæringspunktet med «nabovitenskapene»: biokjemi og molekylærbiologi mellom biologi og kjemi, biofysikk mellom biologi og fysikk, stratigrafi mellom biologi og geologi, biogeografi mellom biologi og geografi, og astrobiologi mellom biologi og astronomi. I de senere årene har utviklingene i evolusjonsbiologien også ført til flere berøringspunkt med samfunnsvitenskapene (antropologi, medisin, filosofi, psykologi, sosiologi), bl.a. evolusjonspsykologi, evolusjonær erkjennelsesteori og evolusjonær etikk.

Medisin

1Retninger innen medisinsk kunnskap
• 2Grupper av medisinske midler
• 3Vestlig medisinsk tradisjon
• 4Medisinens historie
• 5Medisinsk vitenskap og medisinske yrker
• 5.1Grunnleggende, supplerende og relaterte vitenskaper
• 5.2Diagnostikk og radiologi
• 5.3Disipliner i klinisk medisin
• 6Medisinsk undervisning
• 7Utdanning og arbeid
• 8Juridiske restriksjoner

Farmasi

• underposter: Farmasøyt
• Reseptar
• Apotektekniker
• Apotek
• Legemiddel

Psykologi


• 1Etymologi
• 2Historie og teoritradisjoner
o 2.1Det psykodynamiske perspektivet
o 2.2Det behavioristiske perspektivet
o 2.3Det humanistiske perspektivet
o 2.4Det kognitive perspektivet
o 2.5Acceptance and commitment therapy
o 2.6Nevrovitenskapelig utvikling
o 2.7Det sosiokulturelle perspektivet
• 3Forskningsmetoder
• 4Disipliner
• 5Anvendelser av psykologien
o 5.1Klinisk psykologi
o 5.2Psykologiske tester
o 5.3Ledelse, arbeids- og organisasjonspsykologi
o 5.4Militæret, politiet og etterretningstjenester
o 5.5Sakkyndighetsarbeid
• 6Psykologi i Norge
o 6.1Forskningsmiljøer i Norge
o 6.2Psykologiutdanning i Norge
• 7Kjente navn og begreper
• 8Relasjon til andre fagområder
• 9Foreninger
Disipliner[rediger | rediger kilde]
Psykologi kan deles opp i en rekke (delvis overlappende) underdisipliner og fagtradisjoner, blant annet:
• Affektiv psykologi, som studerer emosjoner og motivasjon.
• Biologisk psykologi, som studerer det biologiske grunnlag for atferd og bevissthet.
• Helsepsykologi, som studerer hvordan biologi, atferd og sosial kontekst påvirker menneskers helse og sykdom.
• Kognitiv psykologi, som studerer hvordan mennesker sanser og behandler informasjon.

• Miljøpsykologi, som studerer hvordan mennesker blir påvirket av de fysiske omgivelsene vi omgir oss med – og om hvordan vi som mennesker påvirker miljøet. • Nevropsykologi, som studerer relasjonen mellom hjernens struktur og funksjon og atferd.
• Organisasjonspsykologi, som studerer hvordan individer fungerer i organisasjoner.
• Pedagogisk psykologi, som studerer hvordan man kan tilrettelegge opplæringssituasjoner.
• Personlighetspsykologi, som studerer individuelle psykologiske særpreg og egenskaper.
• Psykopatologi, som studerer psykiske problemer og lidelser.
• Sosialpsykologi, som studerer forholdet mellom enkeltindivider og grupper.

Utviklingspsykologi, som studerer individers, og da særlig barns, psykologiske utvikling i et biologisk, sosialt og kulturelt perspektiv. • Parapsykologi, som studerer overnaturlige fenomener.
• Samfunnspsykologi, som studerer sosiale fenomener i seg selv på et sosialt, institusjonelt og kulturelt nivå
• Kulturpsykologi, som studerer hvordan psykologiske og atferdsmessige tendenser er forankret og nedfelt i kulturen
• Feministisk psykologi, som studerer sosiale strukturer og kjønn
• Kritisk psykologi, en retning som bygger på kritisk teori
• Community-psykologi eller anvendt samfunnspsykologi, som studerer individers kontekster innen sosiale fellesskap og samfunnet
• Psykoanalyse, den terapeutiske tradisjon utviklet av Sigmund Freud og hans etterfølgere

Odontologi

Underposter
• 1Tannens oppbygging
• 1.1Dentin
• 1.2Tannemalje
• 1.3Tannrotsement
• 1.4Pulpa
• 1.5Annet
• 2Tannhelse
• 3Oral protetikk

Samfunnsvitenskap

Innenfor denne vitenskapsgrenen finner man blant annet fagene:
• statsvitenskap
• sosialantropologi
• sosiologi
• samfunnsgeografi
• sosialpsykologi
• samfunnsøkonomi
• informasjonsvitenskap
• medievitenskap

• Samfunnsøkonomi
• Sosiologi
• Statsvitenskap og Organisasjonsteori
• Sosialantropologi
• Pedagogikk
• Samfunnsgeografi
• Demografi
• Medievitenskap
• Informasjonsvitenskap
• Bibliotekvitenskap
• Rettsvitenskap
• Kriminologi

Humaniora


• Lingvistikk
• Litteraturvitenskap
• Historie
• Arkeologi
• Folkloristikk og Etnologi
• Kunsthistorie
• Teologi
• Filosofi
• Logikk

Teknologi


• Petroleumsteknologi
• Geoteknikk
• Materialvitenskap
• Metallurgi
• Arkitektur
• Elektronikk
• Informasjonsteknologi
• Kommunikasjonsteknologi
• Telekommunikasjon
• Teknisk kybernetikk
• Elektrokjemi
• Kjemiteknikk
• Bioteknologi
• Nanoteknologi
• Industriell design
• Produktdesign

Relatert til Vitenskapene:
• Vitenskapelig metode
• Vitenskapsteori
• Pseudovitenskap

SLUTT
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · GND · LCCN · BNF · BNF (data) · BNE
Andre vitenskaplige underkategorier

Hvilket betyr den forskning og vitenskaps-kategorisering som universitet og høyskoler,
også språkforskning og vitenskaps-teoriene har kommet frem til i fellesskap, sammen med de
praktiske kunnskaper om alle felter i samfunnslivet og i teknologien. Kort sagt; Den informasjon
som fagutvalg, forskning ved universiteter har kategorisert emner i. Ett av disse fagområdene er
bibliotek-faget som skal følge opp alle klassifikasjoner og overordnede og underordnede nivåer
og kvalitets-innhold: Dette er de data som store norske leksikon henter sine kilder fra, og
som universiteter og institusjoner har i felles eie. Klart at politiske eller religiøse
inndelings-forhold og krav spiller en viss rolle på feltet, slik som stats-religion, og hvilken politisk retning som styrer,
hva som er aktuelt eller de er enige eller uenige i. Men universiteter og forskning er fri totalt sett til at etterprøvelser og falsifiseringer til slutt slår igjennom,
og dette medfører at Universiteter gjennom kategorisering og fagfelt er hoved-leverandør av hva Universitets-bibliotek og Nasjonalbibliotek får av informasjon.
Til gjengjeld har universitetsbibliotek og nasjonalbibliotek en egen autoritet og krav gjennom egen forskning og proffesjon til de andre fag-aktørene også for redegjørelsene sine.
Det er altså ikke slik at et fagutvalg som driver med rot eller tull umiddelbart kan få gjennomslag for sitt i universitetsbibliotek og nasjonalbibliotek.
Store norske må rette seg inn etter de to postene totalt sett. I hvor grad begrep og forklaring er godtgjort for emnene og fagdybde.
Og det er her Dewey-koden kommer inn som en betegnelse for fagvurdert stoff med berøringsgrad av forklaring til tema og hvilken dybde, kvalitet, nivå slikt har.
Wikipedia er ikke en organisasjon som slik sett kan regnes til forsknings-utvalgene i vitenskapen. Men da så mange faglærde krever å ha ett fritt oppslagsverk for forklaringer
som er mest mulig aktuelle for en forståelse, A, enkel og allment, og B,
avansert for fagfeltenes grader og innhold, og C for studiekompetansen, og ellers begrep som benyttes i samfunnet,så kan de gjengi alt det de klarer om et tema,
og som stort sett hentes fra fagvitenskapene. Wikipedia ytrer mye kritikk, tvil til om mange konklusjoner og forklaringer
er gode nok eller riktige, og er derigjennom med på å presse frem mulig endringer av betydning.
Men så langt er altså store norske, sammen med universitetsbibliotek og Nasjonalbibliotek hoved-veiledere for all
utdannelses-kunnskap som er godkjent opprettet som nettopp fag-vitenskap. Fagvitenskap kan enkelt og greit være
slik som skjønn-litteratur også, bedømmelse av nivåer her, som språk, semantikk, innsikt og evne til
å popularisere alt fra dokumentert, biografisk, oppdiktet. Underholdnings-emner også.
Både Wikipedia og Store Norske må henvise til de faglige områdene, bøkene og undervisnings-plattformen
for all kunnskapen. Dette utgjør da en større faglig viten enn den som fremkommer i leksikon og kun ved tittel i fagområdenes bøker.

OKEY!