.

STATS-VITENSKAP

.

NEXT INFO BØKER Last-Ned NextTV/Media Kunde Utgi? Vitenskap Altet Filosofisk MatriX NØD/Praktisk NasjonalBibl.
STATS-VITENSKAP Wikipedia.
INTERNASJONAL POLITIKK Wikipedia.

FN DE FORENTE NASJONER.
INFRA-STRUKTURER

spurte.png
Ny Moral-Teori
Gå til Politikk-siden

Internasjonal Politikk; NasjonalBibl.
INFRA-STRUKTURER-KOMMUNIKAJSON.
INFO-Systemer/Etterretning:
Vitenskap HOME INFO FAG-Vitenskap Forskning NextTV/Media Kunde Utgi? Vitenskap Altet Filosofisk MatriX NØD/Praktisk NasjonalBibl.
Studier innenfor statsvitenskap[rediger | rediger kilde] Moderne statsvitenskap kan grovt sett deles inn i tre eller fire hovedddisipliner:[3]
Sammenliknende politikk, en deskriptiv disiplin der politiske fenomen studeres gjennom komparative empiriske studier, med formål å utlede vitenskapelige årssakssammenhenger og prosesser i politikken (se komparativ politikk) Politisk teori, den normative grenen av statsvitenskap, der politiske fenomen teoretiseres filosofisk med formål utlede hvordan et "godt" politisk system burde organiseres. Herunder studeres gjerne også politiske ideologier og tankesett (se politisk teori) Internasjonal politikk, studiet av de politiske forholdene mellom verdens suverene stater (se internasjonal politikk) Som fjerde underdisiplin inkluderes ofte offentlig politikk og administrasjon,[4] altså studiet av statsforvaltning og offentlige beslutningsprosesser. Blant andre disipliner som studeres innenfor statsvitenskap på høyere gradsnivå (master- og doktorgrad) finnes Politisk økonomi og internasjonal politisk økonomi Politisk sosiologi Politisk psykologi Sikkerhets- og forsvarsstudier
Dog er disse gjerne av tverrfaglig art, og kan ikke regnes som rent statsvitenskapelige disipliner, da de låner mye av andre fagfelt.

INTRO OM VITENSKAPS-FORSTÅELSEN!

DYPDYKK I VITENSKAPEN og ANSVARET!
Ny Moral-Teori

EN SPESIELL VITENSKAPS-TEORI

.

Vitenskaps-historien1

GJENNOMBRUDDENE

RÅDENDE TEORIER: UNIVERSET PARTIKKELFYSIKKEN BIOLOGIEN HJERNEFORSKNINGEN

FAG-VITENSKAPER OG TEKNOLOGIEN

ØKOLOGI OG MILJØ. JORDAS FREMTID!

.

.

.

.

.

.

.

.