| Vitenskaps-fagenes underavdelinger |
Naturvitenskap
Underposter: Innhold
geometri kommer under matematikken
• 1 Definisjon av matematikk
• 2 Matematikk som vitenskapsdisiplin
• 3 Matematisk arbeidsform og formalisme
• 4 Matematisk forskning
o 4.1 Forskningsmiljøer
o 4.2 Forskningspriser
o 4.3 Forskningsutfordringer
• 5 Matematikk som verktøy
• 6 Matematikk i utdanning
• 7 Matematikk som rekreasjon
• 8 Matematiske fagområder
8.1 Matematisk basis
8.2 Ren matematikk
8.3 Anvendt matematikk
8.4 Statistikk
8.5 Numerisk matematikk
o 8.1 Matematisk basis
o 8.2 Ren matematikk
o 8.3 Anvendt matematikk
o 8.4 Statistikk
o 8.5 Numerisk matematikk
• 9 Historie
o 9.1 Etymologi
o 9.2 Historisk oversikt
o 9.3 Innhold og områder
Forskningsfelter innenfor informatikk
• Programutviklingsteori
studiet av programmeringsspråk og -teknikker
algebra og logikk
• Algoritmeteori og kompleksitetsteori
studiet av konkrete fremgangsmåter for beregning
• Kryptografi -- studiet av koding, skjuling og verifisering av informasjon
• Optimering -- studiet av numeriske problemer løst ved bruk av datamaskiner
• Bioinformatikk -- studiet av databehandlingsbehovene til moderne biologi og genforskning
• Diskret matematikk -- studiet av ikke-kontinuerlige matematiske strukturer
• Datastrukturer -- studiet av hvordan data effektivt kan lagres i datamaskiner
• Menneske-maskin-interaksjon -- studiet av samspillet mellom brukere og datamaskiner
• Kunstig intelligens -- studiet av intelligent atferd og produksjon av intelligente datasystemer
Underposter:
Teori Store underemner Begreper
Klassisk mekanikk
Newtons bevegelseslover,
Lagrange-mekanikk,
Hamilton-mekanikk,
Kinematikk,
Statikk,
Dynamikk,
Kaosteori,
Akustikk,
Fluiddynamikk,
Kontinuumsmekanikk
Tetthet,
Dimensjon,
Gravitasjon,
Rom,
Tid,
Bevegelse,
Lengde,
Posisjon,
Hastighet,
Akselerasjon,
Masse,
Bevegelsesmengde,
Kraft,
Energi,
Dreiemoment,
Torsjon,
Bevaringslov,
Friksjon,
Harmonisk oscillator,
Bølge,
Arbeid,
Effekt
Elektromagnetisme
Elektrostatikk,
Elektrodynamikk,
Elektrisitet,
Magnetisme,
Maxwells ligninger,
Optikk
Kapasitans,
Elektrisk ladning,
Elektrisk strøm,
Elektrisk konduktivitet,
Elektrisk felt,
Elektrisk permittivitet,
Elektrisk motstand,
Elektromagnetisk felt,
Elektromagnetisk induksjon,
Elektromagnetisk stråling,
Gaussisk flate,
Magnetisk felt,
Magnetisk fluks,
Magnetisk monopol,
Magnetisk permeabilitet
Termodynamikk og Statistisk mekanikk
Varmekraftmaskin, Kinetisk teori
Boltzmanns konstant, Konjugatvariabler, Entalpi, Entropi, Tilstandsligningen, Ekvipartisjonsteorem, Termodynamikkens første lov,
Fri energi,
Varme,
Ideell gasslov,
Indre energi,
Irreversible prosesser,
Partisjonsfunksjon,
Trykk,
Reversible prosesser,
Termodynamikkens andre lov,
Spontane prosesser,
Tilstandsfunksjon,
Statistisk ensemble,
Temperatur,
Termodynamisk likevekt,
Termodynamisk potensial,
Termodynamiske prosesser,
Termodynamisk tilstand,
Termodynamisk system,
Termodynamikkens tredje lov,
Viskositet,
Termodynamikkens nullte lov
Kvantemekanikk
Veiintegralkvantisering,
Spredningsteori,
Schrödinger-ligningen,
Kvantefeltteori,
Statistisk kvantemekanikk
Adiabatisk forenkling,
Korrenspondanseprinsippet,
Fri partikkel,
Hamilton-operatoren,
Hilbertrom,
Identiske partikler,
Matrisemekanikk,
Plancks konstant,
Operatorer,
Kvant,
Kvantisering,
Kvantesammenfiltring,
Harmonisk oscillator,
Kvantetall,
Kvantetunnelering,
Schrödingers katt, Spinn,
Bølgefunksjon,
Bølgemekanikk,
Bølge-partikkel-dualitet,
Nullpunktsenergi,
Paulis utelukkelsesprinsipp,
Heisenbergs uskarphetsrelasjon
Relativitetsteori
Spesiell relativitet, Generell relativitet,
Einsteins feltligning
Kovarians, Einstein-mangfoldighet, Ekvivalensprinsippet,
Fire-impuls,
Fire-vektor,
Generell relativitetsteori,
Geodetisk bevegelse,
Gravitasjon,
Gravitoelektromagnetisme,
Treghetssystem,
Invarians,
Lengdekontraksjon,
Lorentz-mangfoldighet,
Lorentz-transformasjon,
Minkowski-metrikk,
Minkowski-diagram,
Minkowski-rom,
Relativitetsteorem,
Proper lengde,
Proper tid,
Referansesystem,
Hvileenergi,
Hvilemasse,
Simultanitetsteorem,
Tidrom,
Spesielle relativitetsteori,
Lyshastighet,
Spennings-energi-tensor,
Tidsdilatasjon,
Tvillingparadokset,
Verdenslinje
Hovedemner:
Kategori _ Underkategori _ Hovedteorier _ Begreper
Astrofysikk
Kosmologi,
Planetvitenskap, Plasmafysikk
Big Bang,
Lambda-CDM-modell,
Kosmisk inflasjon,
Generell relativitet,
Universal gravitasjonslov
Svart hull,
Kosmisk bakgrunnsstråling,
Galakse,
Gravitasjon,
Gravitasjonsstråling,
Planet,
solsystem,
Stjerne
Atom-, molekyl-, og optisk fysikk
Atomfysikk,
Molekylfysikk,
Kjemisk fysikk,
Optikk,
Fotonfysikk
Kvanteoptikk,
Kvantekjemi
Atom,
Molekyl,
Diffraksjon,
Elektromagnetisk stråling,
Laser,
Polarisering,
Spektrallinje
Partikkelfysikk
Akseleratorfysikk,
Kjernefysikk,
Partikkelfysikk fenomenologi
Standardmodellen,
Supersymmetri,
"Grand unification theory",
M-teori
Krefter (gravitasjon,
elektromagnetisme,
svak kjernekraft,
fargekraft),
Elementærpartikkel,
Antimaterie,
Spinn,
Spontane symmetribrudd,
Teori om alt,
Vakuumenergi
Kondenserte mediers fysikk
Faststoffysikk,
Materialfysikk,
Polymerfysikk
BCS-teori,
Bloch-bølge,
Fermi-gass,
Fermi-væske
Fase (gass,
væske,
fast stoff,
Bose-Einstein-kondensat,
superleder,
superfluid),
Elektrisk ledning,
Magnetisme,
Selv-organisering,
Spinn,
Spontane symmetribrudd
•
o 2.1 Atomer
o 2.2 Grunnstoffer
o 2.3 Kjemiske forbindelser
o 2.4 Substans
o 2.5 Molekyler
o 2.6 Ioner og salter
o 2.7 Aggregattilstandene
• 3 Elementære konsepter og teorier
o 3.1 Nomenklatur
o 3.2 Kjemisk reaksjon
o 3.3 Kjemiske lover
o 3.4 Kjemiske bindinger
o 3.5 Kvantekjemi
o 4.1 Lister
• Under-poster: 1Viktige disipliner
• 2 Vitenskapen
o 2.1 Jordens alder
o 2.2 Platetektonikk
2.2 .1Jordskjelv
2.2 .2Vulkaner
o 2.3 Jordens atmosfære
o 2.4 Kvartærgeologien
• 3 Andre disipliner
o 3.1 Litosfære
o 3.2 Hydrosfære
o 3.3 Atmosfære
• Geovitenskap eller geofag er en gren av planetologien som omfatter vitenskapen rettet mot jordklodensom helhet. Dette omfavner i hovedsak disiplinene geologi, geokjemi, geomorfologi, glasiologi, hydrologi, meteorologi, geofysikk, geografi og geodesi, der de fleste disiplinene er tverrvitenskapelige. Her står fagene fysikk, kjemi, biologi, kronologi og matematikk sentralt i fortielsen av tellus.
• Alt dette er innenfor Fysikk-Kjemi, og fagene geografi, geologi, petrografi, krystallografi. Som Økologi: Sol, måne, planet, Litos-/atmos/hydros-færen. Livs-vilkårene ansett som Biosfæren.
Underposter: Biologi hører til naturvitenskapene og kan i sin tur inndeles i forskjellige fagområder. Dette gjøres på ulike måter: Ved å ta utgangspunkt i om organismene som studeres er nålevende eller utdødde, oppnår man en todeling i neontologi og paleontologi.
Deler man biologien inn etter hvilke organismegrupper som studeres, får man en grovinndeling i
• botanikk,
• mikrobiologi,
• marinbiologi
• toksikologi
• entomologi og
• zoologi.
Deler man etter hva som studeres ved disse organismene, ender man opp med en liste over biologiens deldisipliner:
• atferdsbiologi,
• evolusjonsbiologi,
• fysiologi,
• genetikk,
• økotoksikologi,
• humantoksikologi,
• morfologi,
• systematikk,
• utviklingsbiologi og
• økologi.
Dessuten eksisterer flere fagområder i skjæringspunktet med «nabovitenskapene»: biokjemi og molekylærbiologi mellom biologi og kjemi, biofysikk mellom biologi og fysikk, stratigrafi mellom biologi og geologi, biogeografi mellom biologi og geografi, og astrobiologi mellom biologi og astronomi. I de senere årene har utviklingene i evolusjonsbiologien også ført til flere berøringspunkt med samfunnsvitenskapene (antropologi, medisin, filosofi, psykologi, sosiologi), bl.a. evolusjonspsykologi, evolusjonær erkjennelsesteori og evolusjonær etikk.
Medisin
1Retninger innen medisinsk kunnskap
• 2Grupper av medisinske midler
• 3Vestlig medisinsk tradisjon
• 4Medisinens historie
• 5Medisinsk vitenskap og medisinske yrker
• 5.1Grunnleggende, supplerende og relaterte vitenskaper
• 5.2Diagnostikk og radiologi
• 5.3Disipliner i klinisk medisin
• 6Medisinsk undervisning
• 7Utdanning og arbeid
• 8Juridiske restriksjoner
Farmasi
• underposter: Farmasøyt
• Reseptar
• Apotektekniker
• Apotek
• Legemiddel
Psykologi
• 1Etymologi
• 2Historie og teoritradisjoner
o 2.1Det psykodynamiske perspektivet
o 2.2Det behavioristiske perspektivet
o 2.3Det humanistiske perspektivet
o 2.4Det kognitive perspektivet
o 2.5Acceptance and commitment therapy
o 2.6Nevrovitenskapelig utvikling
o 2.7Det sosiokulturelle perspektivet
• 3Forskningsmetoder
• 4Disipliner
• 5Anvendelser av psykologien
o 5.1Klinisk psykologi
o 5.2Psykologiske tester
o 5.3Ledelse, arbeids- og organisasjonspsykologi
o 5.4Militæret, politiet og etterretningstjenester
o 5.5Sakkyndighetsarbeid
• 6Psykologi i Norge
o 6.1Forskningsmiljøer i Norge
o 6.2Psykologiutdanning i Norge
• 7Kjente navn og begreper
• 8Relasjon til andre fagområder
• 9Foreninger
Disipliner[rediger | rediger kilde]
Psykologi kan deles opp i en rekke (delvis overlappende) underdisipliner og fagtradisjoner, blant annet:
• Affektiv psykologi, som studerer emosjoner og motivasjon.
• Biologisk psykologi, som studerer det biologiske grunnlag for atferd og bevissthet.
• Helsepsykologi, som studerer hvordan biologi, atferd og sosial kontekst påvirker menneskers helse og sykdom.
• Kognitiv psykologi, som studerer hvordan mennesker sanser og behandler informasjon.
• Miljøpsykologi, som studerer hvordan mennesker blir påvirket av de fysiske omgivelsene vi omgir oss med – og om hvordan vi som mennesker påvirker miljøet.
• Nevropsykologi, som studerer relasjonen mellom hjernens struktur og funksjon og atferd.
• Organisasjonspsykologi, som studerer hvordan individer fungerer i organisasjoner.
• Pedagogisk psykologi, som studerer hvordan man kan tilrettelegge opplæringssituasjoner.
• Personlighetspsykologi, som studerer individuelle psykologiske særpreg og egenskaper.
• Psykopatologi, som studerer psykiske problemer og lidelser.
• Sosialpsykologi, som studerer forholdet mellom enkeltindivider og grupper.
•
Utviklingspsykologi, som studerer individers, og da særlig barns, psykologiske utvikling i et biologisk, sosialt og kulturelt perspektiv.
• Parapsykologi, som studerer overnaturlige fenomener.
• Samfunnspsykologi, som studerer sosiale fenomener i seg selv på et sosialt, institusjonelt og kulturelt nivå
• Kulturpsykologi, som studerer hvordan psykologiske og atferdsmessige tendenser er forankret og nedfelt i kulturen
• Feministisk psykologi, som studerer sosiale strukturer og kjønn
• Kritisk psykologi, en retning som bygger på kritisk teori
• Community-psykologi eller anvendt samfunnspsykologi, som studerer individers kontekster innen sosiale fellesskap og samfunnet
• Psykoanalyse, den terapeutiske tradisjon utviklet av Sigmund Freud og hans etterfølgere
Odontologi
Underposter
•
1Tannens oppbygging
• 1.1Dentin
• 1.2Tannemalje
• 1.3Tannrotsement
• 1.4Pulpa
• 1.5Annet
• 2Tannhelse
• 3Oral protetikk
Samfunnsvitenskap
Innenfor denne vitenskapsgrenen finner man blant annet fagene:
• statsvitenskap
• sosialantropologi
• sosiologi
• samfunnsgeografi
• sosialpsykologi
• samfunnsøkonomi
• informasjonsvitenskap
• medievitenskap
• Samfunnsøkonomi
• Sosiologi
• Statsvitenskap og Organisasjonsteori
• Sosialantropologi
• Pedagogikk
• Samfunnsgeografi
• Demografi
• Medievitenskap
• Informasjonsvitenskap
• Bibliotekvitenskap
• Rettsvitenskap
• Kriminologi
Humaniora
• Lingvistikk
• Litteraturvitenskap
• Historie
• Arkeologi
• Folkloristikk og Etnologi
• Kunsthistorie
• Teologi
• Filosofi
• Logikk
Teknologi
• Petroleumsteknologi
• Geoteknikk
• Materialvitenskap
• Metallurgi
• Arkitektur
• Elektronikk
• Informasjonsteknologi
• Kommunikasjonsteknologi
• Telekommunikasjon
• Teknisk kybernetikk
• Elektrokjemi
• Kjemiteknikk
• Bioteknologi
• Nanoteknologi
• Industriell design
• Produktdesign
Relatert til Vitenskapene:
• Vitenskapelig metode
• Vitenskapsteori
• Pseudovitenskap
SLUTT
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · GND · LCCN · BNF · BNF (data) · BNE
Andre vitenskaplige underkategorier
Hvilket betyr den forskning og vitenskaps-kategorisering som universiteter og høyskoler,
også språkforskning og vitenskaps-teoriene har kommet frem til i fellesskap, sammen med de
praktiske kunnskaper om alle felter i samfunnslivet og i teknologien. Kort sagt; Den informasjon
som fagutvalg, forskning ved universiteter har kategorisert emner i. Ett av disse fagområdene er
bibliotek-faget som skal følge opp alle klassifikasjoner og overordnede og underordnede nivåer
og kvalitets-innhold: Dette er de data som store norske leksikon henter sine kilder fra, og
som universiteter og institusjoner har i felles eie. Klart at politiske eller religiøse
inndelingsforhold og krav spiller en viss rolle på feltet, slik som stats-religion, og hvilken politisk retning som styrer, hva som er aktuelt eller de er enige eller uenige i. Men universiteter og forskning er fri totalt sett til at etterprøvelser og falsifiseringer til slutt slår igjennom, og dette medfører at Universiteter gjennom kategorisering og fagfelt er hoved-leverandør av hva Universitets-bibliotek og Nasjonalbibliotek får av informasjon. Til gjengjeld har universitetsbibliotek og nasjonalbibliotek en egen autoritet og krav gjennom egen forskning og proffesjon til de andre fag-aktørene også for redegjørelsene sine. Det er altså ikke slik at et fagutvalg som driver med rot eller tull umiddelbart kan få gjennomslag for sitt i universitetsbibliotek og nasjonalbibliotek. Store norske må rette seg inn etter de to postene totalt sett. I hvor grad begrep og forklaring er godtgjort for emnene og fagdybde. Og det er her Dewey-koden kommer inn som en betegnelse for fagvurdert stoff med berøringsgrad av forklaring til tema og hvilken dybde, kvalitet, nivå slikt har. Wikipedia er ikke en organisasjon som slik sett kan regnes til forsknings-utvalgene, vitenskapen. Men da så mange faglærde krever å ha ett fritt oppslagsverk for forklaringer som er mest mulig aktuelle for en forståelse, A, enkel og allment, og B, avansert for fagfeltenes grader og innhold, og C for studiekompetansen, og ellers begrep som benyttes i samfunnet, så kan de gjengi alt det de klarer om et tema, og som stort sett hentes fra fagvitenskapene. Wikipedia ytrer mye kritikk, tvil til om mange konklusjoner og forklaringer er gode nok eller riktige, og er derigjennom med på å presse frem mulig endringer av betydning. Men så langt er altså store norske, sammen med universitetsbibliotek og Nasjonalbibliotek hoved-veiledere for all utdannelses-kunnskap som er godkjent opprettet som nettopp fag-vitenskap. Fagvitenskap kan enkelt og greit være slik som skjønn-litteratur også, bedømmelse av nivåer her, som språk, semantikk, innsikt og evne til å popularisere alt fra dokumentert, biografisk, oppdiktet. Underholdnings-emner også.
Både Wikipedia og Store Norske må henvise til de faglige områdene, bøkene og undervisnings-plattformen
for all kunnskapen. Dette utgjør da en større faglig viten enn den som fremkommer i leksikon og
kun ved tittel i fagområdenes bøker.
|
